Innlegg i byplandebatten i Larvik

Kafe Kurth den 15. februar 2005
Ragnar Kristensen, Vestfold avdeling av Fortidsminneforeningen

Jeg stiller her for Fortidsminneforeningen. Har sittet i arbeidsgruppene og sammen med mange andre hatt en hyggelig tid med fellesarbeidet. Og noe betalt innsats. En god prosess.

Derfor var det urovekkende å møte selve planforslaget. Jeg kjente meg ikke igjen. Vi ville jo ikke ha dette Torpkonseptet. Det vi ser er at planforslaget har negative konsekvenser for kulturminner hele veien. Og i særdeleshet i forhold til viktige nasjonale kvaliteter.

Storgatebuen, sjøfronten
Fredede enkeltobjekter på rekke og rad
Topografiske trekk som er viktig å bevare.

Bevares – målsettingene er gode som bare det.
Der tror jeg det meste av byen kan enes.
Men vi kjenner ikke  målsettingene igjen i selve verket.

Planforslaget er vanskelig laget der enkelhet burde være et folkekrav. Selv fagfolk har problemer med å forstå dette. Det står at planen består av bestemmelser med 4 juridisk bindende plankart.

All planekspertise jeg har snakket med forteller meg at det kun er arealplankartet (nr 2) som er juridisk bindende. De andre skal forstås som temakart. Og temakart er ikke juridisk bindende. Skal noe gjelde, må det inn
på arealkartet. Dersom kommunen ikke forstår dette selv må det være vanskelig for alle oss andre å forstå planen. Jeg har laget illustrasjoner av nybygde volumer etter planens maksimalhøyder og utnyttelsesgrader.
Jeg har tatt utgangspunkt i kvartalshenvisningene på plankart 3.
Dersom bare kart 2 er bindende, bortfaller bestemmelser som er knyttet
opp til det plankartet. Da gjelder i stedet fellesbestemmelsen om minimum 200% utnyttelse som er knyttet til plankart 2. Da blir tegningene mye værre
enn de jeg har tegnet nå.

Og bestemmelser som på generell basis medfører meldeplikt ved utskifting av ethvert råtten bordende. Det er mer provoserende enn bra for folks lyst til å slutte opp om vern. Slikt må differensieres. Vi skal ha klare bestemmelser som ivaretar det som er viktig å bevare ikke bestemmelser som tar livet av folk ved å gripe inn i enhver dagligdags situasjon. Ref. det turkise huset. Jeg snakket med en AP politiker her om dagen og beklaget meg over slike ting. Hun sa: nå høres du ut som en FRPer. Ja sa jeg, det er slik jeg føler meg da!

Hva mener foreningen er Larviks viktigste særtrekk og mest bevaringsverdige forhold? De fredede bygningene er jo greie å definere. Mange store trekk er viktige og danner byens karakter:

Amfiteateret, storgaten som byens ærverdige og gamle ansikt mot sjøen. Storgatebuen og storgateaksen. Amfiet kronet av bøkeskogen på toppen og Hammerdalen som et viktig dalføre med stolte industritradisjoner. Topografiske særtrekk som må kunne oppfattes av fotgjengeren som fremdeles er den som sanser byen. Ikke måken i måkeperspektiv. Langestrand/Hammerdalen og Torstrand som historisk viktige kulturmiljøer – blandt annet.

Hvordan ivaretar byplanen de viktigste miljøene og minnene?

  Storgateaksen, sjøfronten
Tre stadier. I dag er havneområdet relativt åpent men avsperret fra bruk. Går du i storgaten i dag vil du alltid sanse den store buede fasaderekken. Installasjonene i havnen slipper gjennom inntrykket av alle deler av den store Storgatebuen. Vi har en åpen sjøfront i dag. Torps plan sperrer hele inntrykket med en ny bydel. Storgaten redusert til bakgate bak nybygg som skiller byens historiske ansikt fra sjøen.

Rørdam 1820 uten bearbeidelse

Wergman 1835 med sort markering av dagens bygningsmasse i sjøfronten

Rørdam 1820 kart med lys grå markering av dagens utfylling og sort for bygninger

Wergman 1835 med sort markering av byplanforslagets bygningsmasse i sjøfronten

Rørdam 1820 kart med tillegg av Torp/byplanens nybygg

Tollerodden
Tvers gjennom fergeterminaler og annet oppfatter vi fremdeles åpent rom.
Vi oppfatter buen og de andre delene av fasaderekken.

Larvik er ikke lukket mot sjøen. Larvik er avsperret fra sjøen og gjort utilgjengelig. Det er noe helt annet. Nå skal gamle Larvik også lukkes og
sperres fra sjøen om planen vedtas  

 Tollerodden gjennom fergeanlegget. Hele veien langs Storgaten ser man andre deler av storgatebuen og sanser amfiet.

Laurvig hospital
Kan karakteriseres som ”Baroniet Rosendal” i Larvik – 1760 – unikt og fredet. Et av Vestfolds og Norges fineste kulturminner. Kneiser flott på høy grunnmur over småhusbebyggelsen på Torstrand.

Men på byplanforslaget er det lagt inn et nytt byggeområde bolig kloss opp i den fine fasaden.– etter hvilket kart 150 eller min. 200% utnyttelsesgrad.

Saggården
Sett fra Stavernsveien. Håper TF gjør klokere ting her enn hva kommunen signaliserer i bestemmelsene og kartet. I dag kan man fremdeles ane en akse opp gjennom Hammerdalen mellom de eldre fabrikkbygningene. Og dalføret som topografi er klart og definert. Putter man inn planens volumer og høyder blir det en massiv vegg.

Oberinspektørens bolig
Kanskje Langenes gamle Fritzøehus? Bygget før 1650 for Langefamilien? Sentrum for grevskapsmakten og representasjon for grevlingene. Omdannes til et urbant bykvartal – er dette et kulturmiljø?

 
Langesgate 4 og 6 / Nedre Fritzøegate 1-3 kvartalet

  Vi har kjempet for dette området gjennom mange år. Nå er det på`n igjen
med urbanisering av et område RA har karakterisert på linje med Røros og Kongsberg. Urbaniseres til det ugjenkjennelige. Et sårbart kulturmiljø av nasjonal interesse hvor det mest sentrale og viktige kvartalet bygges ned massivt. Fremhevet spesielt i analysen.

  N år alt dette er sagt savner vi Lars Jacob Hvinden-Haugs faglige meninger i den redigerte versjonen av kulturminneanalysen kommunen har gitt ut. I sin glimrende opprinnelige analyse konkluderte han med faglige råd som er svært negative til Torps byplanmodell og massive utbygging i sjøfronten. Hadde kommunen tatt det med ville det fremmet et tvisyn og gitt folk mulighet til kritisk tenkning.

For noen år siden stilte vi opp på hotell Wassilioff og leste leksa for planavdelingen i Larvik kommune invitert av Ras planavdeling. Vi profilerte hvordan plan og byggesaksbehandlingen hadde en negativ effekt på kulturminner. En kommunebyråkrat fra Plan og byggesak fremførte litt beskjemmet at det var så vanskelig å se hva fredede bygninger krevet rundt seg. Nå står jeg her igjen hensatt til da. Er vi ikke kommet lenger? Vi er vel det, men det er mange alvorlige konsekvenser av planen, kommunen ikke har sett. Her har vi sett på kulturminnekonsekvensene, men selve flyttingen av sentrum ned til sjøen og alt hva det innebærer for byen, for innbyggere og næringsdrivende, blir neste kapittel.

TILBAKE TIL FRONTSIDEN