Larvik kommune baserer seg på Vestfold Fylkeskommunes  saksbehandling  fra 2002 , når kommunen ikke vil regulere Øvre  verkensgården til spesialområde for bevaring og ønsker å tillate  storstilt bygging av boliger i det bevaringsverdige området.  Fortidsminneforeningen mente i 2002 at Fylkeskommunens saksbehandling ikke holdt faglig mål og klaget til Riksantikvaren, som svarte med å sende brev til Vestfold Fylkeskommune. Riksantikvaren fastslår i brev av 12.11.02 til Vestfold fylkeskommune:

”Langestrand har lenge vært vurdert som nasjonal kulturminneinteresse. Malmutvinning og foredling med start på 1600-tallet representerer Norges tidligste industriutvikling, og i tillegg til Røros og Kongsberg knyttes dette primært til jerngruvene og jernverkene på sør-/østlandet. Fritsø jernverk var et av tre betydeligste, og eide også gruver over et større område. Fritsø bestyrte lokalsamfunnet politisk og økonomisk og Langestrand er direkte knyttet til jernverk- og sagbruksdriften langs Farriselva. Langestrand utfyller Røros og Kongsberg ved sin løsere, mer selvgrodde utforming, og har betydelig sosialhistorisk interesse.”

”Tettsteder som Langestrand har sin kulturhistoriske verdi som helhetlig miljø, ikke fordi hvert enkelt bygg er uerstattelig. Riving eller ombygging av bygg som ikke i seg selv er unike vil derfor lett medføre at helheten over tid uthules og verdien tapes. Riksantikvaren er urolig over dagens forvaltning av verneverdiene. Svært mange bygninger synes hardhendt renovert i løpet av senere år, eller også erstattet eller påbygd på uheldig vis. De to rivingstruede bolig-ene fremstår derfor tross nyere elementer som noen av de mer autentiske bygningene på stedet”.

Larvik kommune baserer seg på en fylkeskommunal faglig vurdering som ble slaktet av Riksantikvaren i 2002. I 2005 har Fylkespolitikerne varslet innsigelser mot planforslaget dersom ikke planene justeres mye i dette området. Som under Festivitetensaken opplever vi at rådmannseksjonen gjør sort til hvitt eller omvendt og unnlater å ta i betraktning informasjon som motvirker egne oppfatninger og målsettinger.

Øvre Verkensgård med klokkerbod og materiallagre bør omfattes av det foreslåtte spesialområdet for bevaring og bruken bør tilpasses bygningene. Materiallagrene bør få en bruk og en ombygging som ikke i for stor grad endrer karakteren. Kravene som settes til barnehagebygg er såpass strenge at en tilpasning av klokkerboden i realiteten vil fjerne grunnlaget for bevaringsverdien.

Plankart 3 byform bebyggelse
Plankartet med bestemmelser har bare bindende virkning for kommunens egen planlegging og saksbehandling, ikke for innbyggernes arealbruk.

Til tross for at grunnarbeidet ikke er fullført vises en del bygninger med betegnelsen ”Bevaringsverdig” på plankartet. Da hele feltet er skravert som bevaringsområde har det muligens ingen konsekvens men kan gi uheldige føringer/ideer.
Skulle man fornye mye bygningsmasse på Langestrand etter planforslagets kriterium om moderne detaljering villeområdets karakter være totalt endret over kort tid.

Fritzøe verk har til nå manglet en bevaringsregulering. Det er nå vist som planlagt bevaringsområde, men øvre verkensgård er holdt utenfor til tross for at Klokkerboden med verksklokken er et av verkets viktigste kulturminner med en mulig historie ned til 1600-tall (deler av bygningen i følge avdøde verkseier).

Området i front av oberinspektørens anlegg, nr 55 er vist med 100% utnyttelse maks 11 m mønehøyde. Her burde værebyggeforbud. Nr 54 har 125% utnyttelse og 11 m mønehøyde og nr 52 midt i oberinspektørkvartalet blandt små trehus har 75% utnyttelse og 11 meter mønehøyde. Uakseptabelt. Burde ha delvis byggeforbud.

Kvartalene 44 og 45 i Hammerdalens nedre del (Saggården), er vist med utnyttelse 200% og mønehøyde 15m. Nr 46 med 250% / 11m og nr 47 med 300% og 15m. En bastant visuell sperre for et av landets viktigste industrihistoriske områder. Topografisk tåler området en del, men ikke så mye.

Plankart 4 byform byrom
Plankartet med bestemmelser har bare bindende virkning for kommunens egen planlegging og saksbehandling, ikke for innbyggernes arealbruk.

Det er vist et planlagt/mulig byrom ved Nedre Fritzøegate 3 i det historisk viktigste området. Bør unngås for enhver pris. Den viste korsformede gatestrukturen er et nytt fremmedlegeme i en 1600-tallstruktur. Man har bygget igjen og ødelagt Nedre Fritzøegate aksen mot sjøen og kompensert ved å konstruere en ny akse lenger vest.