urnes
www.fmfvestfold.net
FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING
POSTADRESSE: FARMANNSVEIEN 30, 3100 TØNSBERG - E-POST:
PRØV VÅR GRATIS NYHETSMAIL

AVDELINGENS
DEBATTFORUM ÅPENT FOR ALLE:




LINKER
KULTURMINNE- FORVALTNING
MILJØVERN-
DEPT.
RIKS- ANTKVAREN
VESTFOLD
FYLKES-KOMMUNE
LOVER - STAT
REGJERINGEN
FYLKES-
MANNEN I VESTFOLD
LOVDATA
NORGE.NO
ØKOKRIM
KOMMUNER
ANDEBU
HOF
HOLMESTRAND
HORTEN
LARDAL
LARVIK
NØTTERØY
RE
SANDE
SANDEFJORD
STOKKE
SVELVIK
TJØME
TØNSBERG
AVDELINGER
PÅ NETT
OSLO OG AKERSHUS
BERGEN OG HORDALAND
SOGN OG FJORDANE
FORTIDSMINNE-FORENINGEN SENTRALT
ANDRE FORENINGER
NORGES NATURVERN FORBUND
BELLONA
NATUR OG UNGDOM
NORGES MILJØVERN- FORBUND
ALLGRØNN
FORENINGEN GAMLE SANDEFJORD
GRØNN HVERDAG
STIFTELSEN NORSK
KULTURARV
AVISER OG MEDIA
AVISER I NORGE
Alle norske aviser
på nett.

GJENGANG- EREN
Horten og Åsgårdstrand

JARLSBERG
Holmestrand

NRK VESTFOLD
Hele Vestfold

SANDE AVIS
Sande

SANDEFJORDS BLAD
Sandefjord

SVELVIK- POSTEN
Svelvik

TØNSBERGS BLAD
Tønsberg, Nøtterø, Tjøme
TV-VESTFOLD
Hele Vestfold

ØSTLANDS-POSTEN
Larvik, Lågendalen

ØYENE
Vasser, Tjøme

PRIVATE
BEDRIFTER
SPROSSA
Restaurering, råd, bygningsvern, tapeter, bakerovnsdører etc.
YTTERSØ GÅRD
Restaurering, råd, bygningsvern
GJENBRUKET I MOSS
Gamle bygningsdeler
GAMLE TREHUS OG BYGNINGS- DELER
Gamle bygningsdeler
CHRISTIANIA TAPET-VERKSTED
Lager tapeter
LIERS PRODUKTER Linoljemaling mm.
MOLO A/S
Gamle bygningsdeler, nye kopier etc.
KUNSTNERNES EGET MATERIAL UTSALG
Pigmenter, linolje, alt for kunstnere etc.
BAS KUNST OG RAMMER
Pigmenter, linolje, alt for kunstnere etc.
ALANOR
Vedlikeholdsmidler, verktøy etc.
TEGNE-
SENTERET

Alt i tegnemateriell
ARKIVER
RIKSARKIVET OSLO
STATSARKIVET KONGSBERG
FYLKES-
ARKIVET FOR VESTFOLD TØNSBERG
MUSEER VESTFOLD
VESTFOLD FYLKES-
MUSEUM SLOTTSFJELLS-MUSEET IKS TØNSBERG
NORD
JARLSBERG-MUSEENE HOLMESTRAND
LARVIK
MUSEUM
LARVIK
SANDEFJORD- MUSEENE
MUSEER SENTRALE
NASJONAL-MUSEET FOR KUNST ARKITEKTUR OG DESIGN
KULTUR HISTORISK MUSEUM OSLO
NORDEN-FJELDSKE KUNSTINDUSTRI-MUSEUM TRONDHEIM
VESTLANDSKE KUNSTINDUSTRI-MUSEUM PERMANENTEN BERGEN
NORSK FOLKEMUSEUM OSLO
NORSK SJØFARTS-MUSEUM
OSLO
 
 
 
 
 
 
 
 
 

LANGESTRAND OG HAMMERDALEN

Nedlastbar PDF fil: Klikk her

Gjennom Hammerdalen renner Farriselven fra Farrisvannet og løper ut i Larviksfjorden. Mens Lågen, på den østre siden av Larvik, var fløtningselven fra gammel tid, ble Farriselven industrigründernes kilde til rikdom. På slutten av 1500-tallet ble det drevet sager her og senere kom jernverksindustrien, kanskje Norges eldste, iscenesatt av Langene. Liggende til Hammerdalen mot vest er Langestrand fra bukten og oppover mot høyden der terrenget igjen senker seg ned til Farrisvannet. Ved en kil her lå renessanseslottet til Langene. Det sagnomsuste anlegget i tegl og sten forsvant i Farrisvannet en stormfull natt i året 1653, men det er en annen historie. Langefamilien flyttet da inn i sin lokale residens på Langetrand, sannsynligvis det som i grevetiden ble "oberinspektørens bolig", Nedre Fritzøegate 1-3. Langestrand utviklet seg til et verkssamfunn hvor fattig og rik hadde sine boliger og hager om hverandre. Her bodde arbeidere, formenn, smeder, administrasjon og sjøfolk vegg i vegg. Fremdeles er mye bygningsmasse og det komplette gatenettet i behold, med århundrenes tilføyelser. Langestrand er fremdeles "uoppdaget" og skjuler historiske skatter av både lokal og riksbetydning. Derfor konkluderte Riksantikvaren to ganger at området i sin helhet var av nasjonal betydning og relaterte Langestrand/Hammeralen til verdensarvstedet Røros og den nasjonale interessen Kongsberg. Dessverre har hverken innbyggerne, kommunen eller fylkeskommmunen fart vel med den historiske arven, selv om noen unntak finnes. For Fortidsminneforeningen har behandlingen av Langestrand vært en eneste lang problemssak hvor den store grunneieren Treschow Fritzøe ofte har spilt hovedrollen tildels sammen med kommune og Fylkeskommune. Kommunedelplanen skulle bli en vei ut av uføret, men ser ut til kun å sementere problemene.

q

w e
Langestrand anno ca 1780. Utsnitt av akvarell. Til venstre: xylografi fra 1850-årene. Utsikt nedover mellom Langesgate
r r
Til venstre: Perspektiv oppover Langesgate. Til høyre: Perspektiv nedover
t u
Til venstre: 1700-tallsbygning flyttet hit rundt 1850. Vestre del av Oberinspektørens anlegg med Langesgate mot venstre.
i o
Til venstre: Frontfasaden til oberinspektørens anlegg. Til venstre: Empire inngangsportal i øvre del av anlegget. Her hadde Michael Treschow sine kontorer
o
Øvre Verkensgård med klokkerboden til høyre og materialbodene til venstre. Verkensklokken ringte
arbeiderne til arbeide. Området er tiltenkt boligbygging og unntatt spesialområde for bevaring.
p Treschows illustrasjon av utbygging i Øvre Verkensgård. Klokkerboden nederst til høyre.

Larvik kommune baserer seg på Vestfold Fylkeskommunes  saksbehandling  fra 2002 , når kommunen ikke vil regulere Øvre  verkensgården til spesialområde for bevaring og ønsker å tillate  storstilt bygging av boliger i det bevaringsverdige området.  Fortidsminneforeningen mente i 2002 at Fylkeskommunens saksbehandling ikke holdt faglig mål og klaget til Riksantikvaren, som svarte med å sende brev til Vestfold Fylkeskommune. Riksantikvaren fastslår i brev av 12.11.02 til Vestfold fylkeskommune:

”Langestrand har lenge vært vurdert som nasjonal kulturminneinteresse. Malmutvinning og foredling med start på 1600-tallet representerer Norges tidligste industriutvikling, og i tillegg til Røros og Kongsberg knyttes dette primært til jerngruvene og jernverkene på sør-/østlandet. Fritsø jernverk var et av tre betydeligste, og eide også gruver over et større område. Fritsø bestyrte lokalsamfunnet politisk og økonomisk og Langestrand er direkte knyttet til jernverk- og sagbruksdriften langs Farriselva. Langestrand utfyller Røros og Kongsberg ved sin løsere, mer selvgrodde utforming, og har betydelig sosialhistorisk interesse.”

”Tettsteder som Langestrand har sin kulturhistoriske verdi som helhetlig miljø, ikke fordi hvert enkelt bygg er uerstattelig. Riving eller ombygging av bygg som ikke i seg selv er unike vil derfor lett medføre at helheten over tid uthules og verdien tapes. Riksantikvaren er urolig over dagens forvaltning av verneverdiene. Svært mange bygninger synes hardhendt renovert i løpet av senere år, eller også erstattet eller påbygd på uheldig vis. De to rivingstruede bolig-ene fremstår derfor tross nyere elementer som noen av de mer autentiske bygningene på stedet”.

Larvik kommune baserer seg på en fylkeskommunal faglig vurdering som ble slaktet av Riksantikvaren i 2002. I 2005 har Fylkespolitikerne varslet innsigelser mot planforslaget dersom ikke planene justeres mye i dette området. Som under Festivitetensaken opplever vi at rådmannseksjonen gjør sort til hvitt eller omvendt og unnlater å ta i betraktning informasjon som motvirker egne oppfatninger og målsettinger.

Øvre Verkensgård med klokkerbod og materiallagre bør omfattes av det foreslåtte spesialområdet for bevaring og bruken bør tilpasses bygningene. Materiallagrene bør få en bruk og en ombygging som ikke i for stor grad endrer karakteren. Kravene som settes til barnehagebygg er såpass strenge at en tilpasning av klokkerboden i realiteten vil fjerne grunnlaget for bevaringsverdien.

a s
Til venstre: utsnitt som viser øvre verkensgård med klokkerboden
øverst til venstre og materialbodene til høyre. Et av verkets
viktigste kulturminner. Til venstre et utsnitt som viser
kvartalet mellom Nedre fritzøegate 1-3 og Langesgate.
Det viktigste og mest sentrale kulturmiljøet på Langestrand som
foreslås nedbygget med nye volumer. Oberinspektørens anlegg
øverst på utsnittet. Langesgate 4 og 6 nederst. Alle de gule
kvadratene viser nybygg mulig etter planforslaget.

Hovedgrep og utfordringer
s

Skisse Hovedgrep og utfordringer (Planfremstilling)
Planfremstillingen er ikke juridisk bindende, men grepene gjenfinnes i det bindende arealkartet.

Langestrand er ved to tidligere anledninger karakteristert som en nasjonal interesse og beskrevet sammen med Røros og Kongsberg. Siden bevaringsplanen ble vedtatt i 1985 har verneinteressene kjempet mot dels grunneier Treschows og dels Larvik kommunes planer om sterk utnyttelse av sentrale deler av området. På skissen vises området ved oberinspektørens anlegg og Langesgate 4 og 6 nedbygget eller urbanisert med innskutt klossbebyggelse uten historisk forankring. Viktige utsiktslinjer sperres ytterligere i forhold til det planlagte bygget på stranden.  Bebyggelsen i Hammerdalen nedre del er vist som en total visuell sperre mot innsyn oppover dalføret.


PLANENS JURIDISK BINDENDE KART
PLANKARTENE 1-4. Larvik kommune mener alle 4 plankart er likestilt med samme juridiske rettsvirkning. Vi mener det kun er plankart 2, arealformålskartet som har direkte rettsvirkning overfor grunneierne. Det innebærer at plankart 2 er å forstå omtrent med samme kraft som en reguleringsplan. Plankart 1,3 og 4 blir da å regne mer som temakart. De kan binde kommunens planlegging og saksbehandling, men ikke grunneierne som har fått sine rettigheter gjennom plankart 2.
f

Plankart 2 arealbruk
Dette kartet med tilhørende bestemmelser har direkte rettsvirkning for innbyggerne og bestemmer arealbruken mm for Langestrand samtidig som det setter gjeldende bevaringsregulering til side der det er motstrid.

Kvartalet Langesgate/nedre Fritzøegate 1-3 der det i dag er spesialområde for bevaring (for en stor del uten eksisterende bebyggelse) er vist som fremtidig boligområde. Tilsvarende på østsiden av Langesgate nedover mot Stavernsveien og mellom Treschows administrasjonsbygg og oberinspektørens bolig er vist Forretning, kontor, industri, hotell. Se bestemmelser for byggehøyder og utnyttelsesgrad under plankart 3.

Det er tegnet inn et torg og korsformet veisystem som skaper 4 nye kvartaler.
Kan karakteriseres som vandalisme i et av landets mest viktige kulturmiljøer. Omtalte område syd for oberinspektørens boligen er i dag regulert til kontor, de øvrige arealene til spesialområde for bevaring. I praksis vil foreslåtte nye byggeformål oppheve gjeldende bevaringsplans begrensninger.

f  g  

Plankart 3 byform bebyggelse
Plankartet med bestemmelser har bare bindende virkning for kommunens egen planlegging og saksbehandling, ikke for innbyggernes arealbruk.

Til tross for at grunnarbeidet ikke er fullført vises en del bygninger med betegnelsen ”Bevaringsverdig” på plankartet. Da hele feltet er skravert som bevaringsområde har det muligens ingen konsekvens men kan gi uheldige føringer/ideer.
Skulle man fornye mye bygningsmasse på Langestrand etter planforslagets kriterium om moderne detaljering villeområdets karakter være totalt endret over kort tid.

Fritzøe verk har til nå manglet en bevaringsregulering. Det er nå vist som planlagt bevaringsområde, men øvre verkensgård er holdt utenfor til tross for at Klokkerboden med verksklokken er et av verkets viktigste kulturminner med en mulig historie ned til 1600-tall (deler av bygningen i følge avdøde verkseier).

Området i front av oberinspektørens anlegg, nr 55 er vist med 100% utnyttelse maks 11 m mønehøyde. Her burde værebyggeforbud. Nr 54 har 125% utnyttelse og 11 m mønehøyde og nr 52 midt i oberinspektørkvartalet blandt små trehus har 75% utnyttelse og 11 meter mønehøyde. Uakseptabelt. Burde ha delvis byggeforbud.

Kvartalene 44 og 45 i Hammerdalens nedre del (Saggården), er vist med utnyttelse 200% og mønehøyde 15m. Nr 46 med 250% / 11m og nr 47 med 300% og 15m. En bastant visuell sperre for et av landets viktigste industrihistoriske områder. Topografisk tåler området en del, men ikke så mye.

Plankart 4 byform byrom
Plankartet med bestemmelser har bare bindende virkning for kommunens egen planlegging og saksbehandling, ikke for innbyggernes arealbruk.

Det er vist et planlagt/mulig byrom ved Nedre Fritzøegate 3 i det historisk viktigste området. Bør unngås for enhver pris. Den viste korsformede gatestrukturen er et nytt fremmedlegeme i en 1600-tallstruktur. Man har bygget igjen og ødelagt Nedre Fritzøegate aksen mot sjøen og kompensert ved å konstruere en ny akse lenger vest.

 

Konsekvenser

fg ii
Saggården sett fra Stavernsveien. Hammerdalen med gamle industribygg i bakgrunnen. Dalføret fremstår topografisk forståelig til tross for den relativt tunge bebyggelsen. Saggården tåler en god del bebyggelse, men ikke hva som helst. Sett fra Stavernsveien. Håper TF gjør klokere ting her enn hva kommunen signaliserer i bestemmelsene og kartet. I dag kan man fremdeles ane en akse opp gjennom Hammerdalen mellom de eldre fabrikkbygningene. Og dalføret som topografi er klart og definert.Putter man inn planens volumer og høyder blir det en massiv vegg.
gg ggg
Oberinspektørens bolig
Kanskje Langenes gamle Fritzøehus? Bygget før 1650 for Langefamilien? Sentrum for grevskapsmakten og representasjon for grevlingene.
Omdannet til et urbant bykvartal – er dette hva Larvik kommune forstår med "kulturmiljø"? Ref. kartblad 3.
bb mm
Fortidsminneforeningen og inbyggere på Langestrand har kjempet for dette området gjennom mange år. Nå er det på`n igjen med urbanisering av et område RA har karakterisert på linje med Røros og Kongsberg. Urbaniserert til det ugjenkjennelige. Et sårbart kulturmiljø av nasjonal interesse hvor det mest sentrale og viktige kvartalet bygges ned massivt. Fremhevet spesielt i analysen.
mm ggg
Kvartalet mellom Nedre Fritzøegate 1-3 og Langesgate kartfestet i 1818 (til venstre) og 1872 (til høyre). Byplanens foreslåtte fortetting har ingen forankring i den historien som ellers burde være et naturlig forankringspunkt i et regulert bevaringsområde. Ellers kan spørre seg om det ville være riktig å koke sammen alle historiske situasjoner og fortette sammenlagt alle epoker. Det høres ikke riktig ut. Det er i grunnen snakk om hva som underbygger en overlevert historisk situasjon. "Næringsutvikling" bør ikke sette premiss for vern slik rådmannsseksjonens planforslag innebærer.
Konklusjon
Eksisterende bevaringsplan for Langetrand vil uthules vesentlig og områdets viktigste kultutmiljø vil miste sin historiske egenart og forankring om planforslaget til kommunen vedtas og gjennomføres. Med tilleggsbestemmelsen som krever at alle nybygg i bevaringsområder skal utføres som kontrast, ikke tilpasning, vil den historiske forankringen vannes ut til spredte innslag. Området tåler svært lite ny bebyggelse, i høyden en antikvarisk riktig utført kopi av den nedrevne gamle verksskolen på hjørnet vist over. Det er ikke gitt at all gammel bebyggelse som til enhver tid har stått her er riktig å gjenoppføre, hverken i kopi eller tilpasning. Verkensgården tåler ikke ny bebyggelse utover dagens volumer og plassering. Klokkerboden er et av verkets viktigste kulturminner og burde fredes. Omgivelsene må respekteres. I høyden kan materiallageret utvikles til annen bruk og beholde sin ytre karakter så langt det er mulig. Byplanforslaget er en ulykke for sentrale deler av et nasjonalt kulturmiljø.
 
TILBAKE TIL FRONTSIDEN


______________________________________________________________________

Vestfoldavdelingens websider har som formål å formidle avdelingens arbeide for vern av viktige kulturminner og miljøer. Nyhetssiden presenterer kulturminnevernet i Vestfold med hovedfokus på Vestfoldavdelingens saker. Sakene på nyhetshovedsiden utarbeides ved egen journalistisk virksomhet. Den redaksjonelle linjen er basert på Fortidsminneforeningens formål og skal holde seg til presseetiske normer og standarder slik de er uttrykt i Presseforbundets Vær varsom-plakat som du finner her.

Redaktør: Bente Bjerknes (ansvar for redaksjonell linje, journalistikk)
Redaksjon: Dyveke Bast, Elisabeth Holmsen (ansvar for redaksjonell linje, journalistikk)
Webansvarlig: Ragnar Kristensen, (juridisk og teknisk ansvar, journalistikk)
Webmedarbeider: Stein Idar Hagen (teknisk ansvar, journalistikk)

E-post til redaksjonen:

 

VESTFOLDNYTT
NUMMER 1 - 2008 NUMMER 1 - 2009

Lenker til
byplan-
kritikk/
analyser:

Sjøfronten

Sjøfrontpanorama

Langestrand

Torstrand

Jegersborg

Byplanhovedgrep

Laurvig hospital

Storgatenhagene

Balders Hage

Byplan rettsvirkning

Byplankritikk

Byplaninnlegg

Odberggården

Lystgårdene


LARVIK
KOMMUNES BYPLANFORSLAG
Klikk her

Fylkespolitikerne
laget egen
innstilling og
varslet innsigelser
mot Larvik kommunes håndtering av
kulturminner.
FYLKES-
POLITIKERNES
VEDTAK