|
05.02.2008
UTFORDRINGER I SANDEFJORD I - LINAAEGÅRDEN
Bjørn Kvarenes har bidratt med to kommentarer som tar for seg aktuelle saker og tendenser i Sandefjord. Han er mangeårig styremedlem i Vestfold avdeling og samtidig leder i Foreningen Gamle Sandefjord. Sandefjord er en by i sterk endring. I likhet med hva som skjer i andre Vestfoldbyer langs kysten presses sentrale kulturminner til side til fordel for utvikling og nybygg. Det byr på store utfordringer for alle som er opptatt av byenes egenart og historie:
Det nylig avholdte foredrag i bystyresalen av professor i urbanisme Knut Eirik Dahl har resultert i øket fokus på byutvikling. Dette må sies å være en god ting, særlig hvis man i sin iver etter å ”ta grep” ikke glemmer at byen også har en historie å ta vare på for ettertiden. Det område som i dag er i fokus er trehusbebyggelsen i Storgata/ Rådhusgata, hvor særlig Linaaegården (ca 1850) med sin forhage er truet av utbygging.
Denne 2etasjes trebygningen i sen-empire er et markant innslag i bybildet, og har bevart mye av sitt opprinnelige preg, både når det gjelder utvendig panel, vindusutforming og belistning. Bygningen ble i 1995 – med eiernes samtykke - av Sandefjord kommune i samarbeid med Sandar Historielag og Foreningen Gamle Sandefjord skiltet som spesielt historisk verdifull.
I forbindelse med at eierne nå ønsker å få gården revet, har de også fjernet denne skiltingen, Bygningen står for tiden (febr.2008) tom, sammen med nabobygget, Storgata 7, som også inngår i utbyggingsplanene.
Av Sandefjord kommunes ”Bevaringsplakat Sandefjord Sentrum” fremgår det at bygningen har ”Stor” historisk kildeverdi, aldersverdi, autentisitet, miljøverdi og skjønnhet / kunstnerisk verdi. Med hensyn til den pedagogiske verdi sies bygningen å være et ”godt eksempel på empirens siste periode”.
Foreningen Gamle Sandefjord har lenge signalisert at denne bygningen anser foreningen som svært viktig å få bevart. Styret har gjort det klart at dersom Linaaegården blir vedtatt revet, anser de det som hensiktsløst fortsatt å arbeide for bevaring i Sandefjord. De vil derfor nedlegge sine verv.
05.02.200
UTFORDRINGER I SANDEFJORD II - PUKKESTAD
I 1956 donerte Anders Jahre den vakre 1700talls eiendommen Pukkestad til Sandefjord kommune, til bruk som representasjonslokaler og bymuseum. Den offisielle åpningen fant sted med stor festivitas, og under nærvær av blant annet daværende Kronprins Olav. Under ledelse av den legendariske dr Johan Knap ble Sandefjord Bymuseum en markant kulturinstitusjon, - ikke bare lokalt, men også nasjonalt, med utstillinger, foredrag og konserter. Hvor omfattende denne virksomheten var kan man få et aldri så lite innblikk i, blant annet ved å lese Sandefjord Bymuseums årbøker fra tiden 1957 – 1976.
Her vil man også se at giverviljen var stor fra befolkningens side, - og museet mottok således en rekke gjenstander. Det ble også satt i gang en innsamling av gamle gårdsredskaper fra distriktet, gjenstander som i dag er utstilt i den nybygde låven, eller befinner seg i magasinet i kjelleren
Aktiviteten på høyt nivå ble videreført av konservator Einar Wexelsen, men har siden den tid vært synkende, og bygningene har i perioder ikke vært i bruk. Dette har blant annet resultert i ar det er blitt påvist soppangrep på hovedbygningen, noe som vil medføre betydelige kostnader.
I 2006 signaliserte et enstemmig bystyre at man var villig til å vurdere et salg både av Bymuseet og Sjøfartsmuseet ( i sin tid donert av skipsreder Lars Christensen), og i stedet satse på en utbygging av Hvalfangstmuseet.
Foreningen Gamle Sandefjord tok i 2007 til orde for fortsatt museumsdrift og kommunalt eierskap. Det er nå dannet en arbeidsgruppe med representanter fra flere kulturforeninger, med sikte på dette. Blant annet ble det 10 januar 2008 avholdt et meget godt besøkt møte på Castberggården, hvor politikere redegjorde og ulike ideer ble lansert. Bryggerieier Guttorm Gran foreslo på dette møtet at man skulle prøve å etablere en stiftelse for Pukkestad, og la 10.000 kroner på bordet, dersom dette ble besluttet realisert.
Bjørn Kvarenes
|
