Verdiskapingsprosjektet Hammerdalen ønsker at innbyggerne på Langestrand skal åpne lommeboken for å søke tilskudd fra Norsk kulturminnefond og har derfor bedt Fortidsminneforeningen om hjelp til å motivere lokalbefolkningen. Kulturminnefondet kan søkes av hvem som helst når som helst, men fondet har satt av midler spesielt til Langestrand.
Forutsetningen for å få støtte fra fondet er at minst halvdelen av kostnadene ved et istandsettingsprosjekt betales av huseier selv. Resten kan Norsk kulturminnefond vurdere å gi som tilskudd. Verdiskapingsprosjektet Hammerdalen er ute etter resultater i virksomheten sin og håper huseierne på Langestrand og Fortidsminneforeningen kan bidra til det.
Fortidsminneforeningen har skrevet et svar til Hammerdalenprosjektet og ber om revurdering av veivalg for utviklingen av Hammerdalen. Fortidsminneforeningen peker på Hammerdalenprosjektets uheldige forhistorie og historie og alle de ulykksalige rivingene, gravearbeidene og byggeplanene som ikke lar seg forene med kulturminnevern i et nasjonalt viktig kulturmiljø.
- Fortidsminneforeningen stiller gjerne opp vederlagsfritt og gir råd om hvordan prosjektdeltager Treschow kan søke støtte til restaurering av vedlagrene og klokkeboden på Øvre verksgård, sier leder Ragnar Kristensen, men det forutsetter at planene om å rive og bygge rekkehus på det opprinnelige jernverkets mest sentrale plassdannelse må skrinlegges. Planene om å sette opp kontorbygg på Langestrands gamle kirkegård og foran masovnsmurene fra 1845 må også oppgis, mener han.
- Det største problemet for Hammerdalenprosjektet er troverdigheten, sier lederen for Vestfold avdeling. - Dersom Hammerdalenprosjektet mener alvor med bevaring av det nasjonalt viktige kulturmiljøet, må Hammerdalenprosjektet slutte å se på ethvert åpent areal som byggetomt og de bevaringsverdige vedlagrene som riveklare.
Fortidsminneforeningen mener det vil virke merkverdig å be innbyggerne på Langestrand åpne egen lommebok for å restaurere egne hus så lenge den tyngste deltageren i Hammerdalenprosjektet gjør sitt for å fjerne det historiske kulturmiljøet i området og resten av Hammerdalenprosjektet stilltiende eller høylydt samtykker i planene.
De gamle uthusene og bakgårdene som ennå er igjen er noe av det mer verdifulle og sjeldne i området, men Hammerdalenprosjektet og Treschow er ikke noe godt forbilde når de gjør det stikk motsatte i egen bakgård, sier Kristensen.
- Vi kan ikke være med på å legitimere utviklingen vi har sett til nå sier Ragnar Kristensen og peker på at tiden er inne til å ta helt nye grep i forvaltningen av det nasjonalt viktige jernverksområdet. - Tas det nye grep går vi gjerne i dialog med partene, avslutter Vestfoldavdelingens leder.
LES OGSÅ SAK OM MANGLENDE VERN PÅ LANGESTRAND HER
LES REPORTASJE OM VERDISKAPINGSPROSJEKTET HAMMERDALEN HER
Vedlagrene (til venstre) på Øvre verksgård ønskes revet, men Verdiskapingsprosjektet ser gjerne at huseierne i jernverksbydelen Langestrand åpner lommeboken for å finansiere istandsetting av egne bakgårder.