Fra: Are Thorkildsen [mailto:Are.Thorkildsen@hive.no]
Sendt: 14. desember 2009 13:20
Til: Bente
Emne: SV: VS: Hammerdalen

Hei Bente,

Prosjektet er først og fremst spennende fordi vi her arbeider i en konstellasjon av ulike aktører som tradisjonelt ikke er vant til å samarbeide på denne måten. I utgangspunktet er det aktører med ganske ulike interesser, perspektiver og type kunnskap, og et interessant spørsmål fra en forskningsmessig synsvinkel er således "hva som kommer ut av dette samarbeidet" i seg selv. Kan aktørene lære noe av hverandre, dra nytte av og bruke hverandres kunnskap og perspektiver, oppnå en bredere forståelse og økt bevissthet ift både vern og ivaretakelse av sårbare kulturminner på den ene siden, og på den andre siden bærekraftig (etter)bruk og formidling av kulturminnene? Altså hvordan dette henger nøye sammen, og ikke kan ses adskilt fra hverandre. 

Prosjektet har jo som overordnet mål å generere kunnskap om hvordan kulturminner kan bidra til verdiskaping i bred forstand; miljømessig, sosialt, kulturelt og økonomisk. Altså en bevisstgjøring rundt hvordan kulturarven og kulturminnene kan bidra som en viktig ressurs i lokal og regional samfunnsutvikling.

Utviklingsarbeid og kunnskapsutvikling er ofte ikke så lett å gripe, få øye på eller å stadfeste på et gitt tidspunkt, men må ses i sammenheng med kontinuerlige sosiale prosesser som formes, endres og utvikles over tid i tråd med at aktører møtes, handler og samhandler, og hvordan dette igjen materialiserer seg i beslutningsprosesser. 

Det er for tidlig å gi noe endelig og fast svar på hva dette prosjektet har bidratt til. Likevel kan vi jo se, (og dette får jeg jo også klare tilbakemeldinger fra de respektive aktørene på), at aktørene helt klart drar nytte av å samarbeide med hverandre. Bl.a gjelder dette TFs samarbeid med omgivelsene: - kommunen og reguleringsarbeidet som pågår, ift å ta hensyn til/ større varsomhet/ økt kunnskap om verdifulle kulturminner både over og under bakken ved evt byggeprosjekter.

- VFK og kulturminnemyndighetene, samarbeid om arkeologiske undersøkelser (etterreformatorisk)

- HVE - stipendiatene bidrar alle inn på sin måte, jfr. arbeidet med historisk materiale fra tidlige industri-tid (arbeiderkultur), arbeidet med visuelle tekster og formidling, deriblant utvikling av ny webside i samarbeid med kunstnerne, og samordning og organisering av aktivitetene og aktørene (prosjektledelse).

- Vi ser også nå at museet og HVE finner hverandre og samarbeider om formidlingsprosjekter (Interreg/ KASK/ + at vi arbeider med å få opp en vandrerforestilling/ dans med utgangspunkt i historien fra verket på 1700 tallet)

- Registrering av verdifulle gjenstander; jernplater og ovner fra 1700 pågår,

- Minnefinnerprosjektet, og engasjering av barn og ungdom ift bevisstgjøring rundt kulturminner

- Samarbeidet med kunst- og kulturaktører i Hammerdalen ift "å leve av sitt talent". Både med tanke på å tilrettelegge for/ støtte de enkelte virksomhetene ift kursutvikling, og kompetansetilførsel på den andre siden. Status: Pågår.

- Istandsetting av kulturminner. På dette området har arbeidet som kjent vært noe mer utfordrende og vanskelig. MEN: Her arbeider vi nå konkret med å finne konstruktive løsninger hvor vi håper at lokale ressurser og foreninger, som både Langestrand Nyttige selskap og Fortidsminneforeningen, kan bistå ift motiveringsarbeidet og ift å få opp kvalifiserte og gode søknader til KMF fra Langestrand i 2010 og også etter endt prosjekttid.

For HVE er helt klart dette prosjektet viktig, da også Høgskolen i tråd med politiske føringer og retningslinjer, skal i større grad bidra i rollen som regional utviklingsaktør. Dette innebærer at Høgskolen må ut og lære/ tilegne seg ny kunnskap og erfaringer ift å delta mer aktivt inn mot aktører i regionen, både offentlige, private og sivile organisasjoner. Dette er en meget verdifull læringsprosess for HVE, og er til inspirasjon for nye forskningsprosjekter og satsinger framover. Bl.a bygger HVE nå (i kjølvannet av dette prosjektet) opp en ny satsing med fokus på å generere kunnskap om det vi har kalt fenomenet: "Fra industrikultur og kulturindustri", med spesielt fokus på gamle industriområder som konverteres til kunst- og kultur og opplevelse. Hvilke ideer og drivkrefter er med på å fremme denne utviklingen? Hva innebærer dette for lokalsamfunnet? For hvem utvikles disse stedene? Konsumenter og produsenter, publikum? Osv...

Med vennlig hilsen

Are Thorkildsen

Grunneier Treschow-Fritzøe har brukt betydelige midler og ressurser på istandsetting av kulturminner i området i løpet av perioden 2006-2009, slik intensjonen var fra starten av prosjektet. I dag står kun Mølla igjen av de store bygningene i området. Når det gjelder istandsetting av kulturminner på Langestrand, er dette noe som ble lagt inn som en del av prosjektet fra Riksantikvarens side i løpet av høsten 2008. Her har prosjektet hatt en del utfordringer så langt, spesielt med tanke på arbeidet med å få opp søknader til Kulturminnefondet fra private huseiere på Langestrand.

Verdiskapingsprosjektet jobber nå konkret med å finne konstruktive og alternative løsninger her. Det er fra prosjektets side sterkt ønskelig at lokale ressurser og foreninger som Langestrand Nyttige selskap, Fortidsminneforeningen og andre kan bistå i arbeidet med å få opp flere kvalifiserte og gode søknader i løpet av 2010 og videre etter endt prosjekttid. Verdiskapingsprosjektet avsluttes ved utgangen av 2010.