Til Fortidsminneforeningen
v/Bente Bjerknes

Viser til telefonsamtale og til mailen nedenfor, hvor mine kommentarer er innarbeidet.

Med vennlig hilsen Thor Eika
Treschow-Fritzøe AS

Hei, Her følger noe spørsmål:

1 Hvorfor gikk TF inn i prosjektet ...

Markeds- og teknologiutvikling gjorde det nødvendig for TF å gjennomføre en kraftig omstillingsprosess i perioden 1986 - 2003. I denne perioden ble industrivirksomhet (sagbruk, sliperi, mølle, wallboard) i Hammerdalen avviklet, og det ble lagt en langsiktig plan for ny utvikling av området. Denne strategiplanen hadde to hoveddeler, den første var å rehabilitere og utvikle eksisterende bygninger for utleie til ny, fremtidsrettet virksomhet og den andre delen var å prosjektere nye bygg på ubebygde tomter.

Utviklingsarbeidet i den første delen omfattet flere gamle byninger, og det var ønskelig både å ta vare på bygningene og å få inn større aktører med økonomisk bærekraft i kombinasjon med aktører som kunne benytte øvrige bygninger og området til å skape aktiviteter og besøk, uten at dette nødvendiggjorde store investeringer. Som følge av dette ble det tidlig lagt til rette for kunstnere og kulturaktiviteter i Mølla, Kraftstasjonen og Fritzøe Verk i Nedre Verksgård, og det gamle industriområdet ble åpnet opp, og gjort tilgjengelig.

TF har som målsetting å være langsiktig, og ha kompetanse og kvalitet i drift og utvikling. I samsvar med dette var det naturlig å søke dialog og etablere et pilotprosjekt med tunge aktører som Larvik kommune, Vestfold Fylkeskommune, Høyskolen i Vestfold og LINK i Larvik.

På denne bakgrunn gikk TF aktivt inn i Verdiskapingsprosjektet, med sikte på samarbeid for å utvikle Hammerdalen og Fritzøe Verk. Hovedmålene for oss var å etablere langsiktige leieforhold, og å skape bærekraftige aktiviteter basert på en kombinasjon av kulturarv, kunnskap og fremtidsrettede næringsaktører. Dette var bevisste valg, vi ønsket ikke store handelsaktører, lagervirksomhet eller andre aktiviteter som ville utfordre det historiske miljøet i området.

og har det svart til forventningene ?

TF er godt fornøyd med det samarbeid som er etablert med aktørene, med prosjektgruppen og styringsgruppen som viktige arenaer, og også med de resultater som er oppnådd blant annet med etablering av Kulturskolen i Sliperiet og aktiviteter knyttet til formidling, forskning/stipendiater og profilering av området.

Verdiskapingsprosjektet har bidratt til å å bygge opp kjennskapen til Hammerdalen og Fritzøe Verk utover det lokale, og dette er også viktig for våre øvrige eiendommer. Som en del av prosjektet er det lagt grunnlag for langsiktige samarbeid innen kunst- og kulturaktiviteter (Fritzøe Verk, Sliperiet, Kraftstasjonen), innen utdanning (dialog med Høyskolen) og kulturarv (kulturminner, historiske dokumenter, kartlegging og registrering av gjenstander fra jernverkstiden, museumsformål, forskning) som skaper en helhet som også er interessant for de kompetasebedrifter som er på området og de som (forhåpentligvis) vil komme - og som finner Hammerdalen mer interessant enn ordinære kontormiljøer.

TFs eier og styre har i sin ressursbruk også lagt vekt på å ivareta disse hensynene, ved at det i tillegg til eiendomsutviklingen er gitt prosjektmidler fra TF blant annet til arbeid med Fritzøe Museum, arkivarbeid og midler til uteområdene som gjør det attraktivt å bruke området til tur og rekreasjon for besøkende, og de som driver sin virksomhet her.

2 Prosjektet skal jobbe videre med Mølla. Hvilke av forslagene fra Kobros rapport er mest aktuelle og kommer dere til å bruke tilsagnet på 1 mill fra Kulturminnefondet?

Mølla er et meget omfattende prosjekt, og TF har hittil lagt betydelige ressurser (ca 2 mnok) bare i tekniske tegninger (DAK), arkitektstegninger (blant annet løsninger for tilbakeføring av historiske fasader) og kostnadsberegninger av ulike alternativer. Vi har således et godt grunnlag for det videre arbeidet, og Kobros rapport gir verdifulle innspill i denne forbindelse. TF har imidlertid ennå ikke funnet konkrete forslag som kan gi det nødvendige økonomiske fundament for de omfattende investeringer bygget på 10.000 m2 vil ha behov for.

Før vi har funnet en løsning, har vi valgt å be om utsettelse av tilskuddet på 1 mnok fra Kulturminnefondet  - fordi vi er avhengig av å se helheten i Mølla-utviklingen før vi begynner på delprosjekter.   

3 Når har dere planer om å bygge ut Øvre Verksgård?

De økonomiske rammebetingelser og situasjonen i boligmarkedet gjør det ikke naturlig å prioritere videre arbeid med Øvre Verksgård nå. Vi har derfor heller ikke lagt noen tidsplan for dette.

4 Opp til deg! Har du mer du ønsker å fortelle så er det bare fint, men ikke la det bli altfor laaangt….

 TF har de siste 10 år investert over 150 mnok i rehabilitering av den historiske bygningsmassen i Hammerdalen. Dette er investeringer som gir lavere avkastning enn tilsvarende investeringer i ekstern eiendomsvirksomhet og nybygg, men som vi tror på lang sikt er riktig for området og vår eiendomsutvikling i Larvik samlet sett.  I denne forbindelse er også de muligheter Verdiskapingsprosjektet gir på lengre sikt viktige, herunder har det gitt konkrete prosjektmuligheter vi vil arbeide videre med.

Det er dette som er det viktige for oss, og som har gjort at vi har valgt å bidra med midler til gjennomføringen av Verdiskapingsprosjektet - og vi håper også at samarbeidet mellom partene kan videreføres etter at prosjektperioden utløper i 2010.

Ps Hvis du vet hvor mye penger prosjektet har brukt så langt vil jeg gjerne vite det. Jeg har spurt Thorkildsen om dette, men venter på svar.

 TF har bidratt med 1 - 2 mnok årlig til Verdiskapingsprosjektet i form av utvikling av eiendommer og utomhusanlegg, samt direkte tilskudd, av de årlige totale kostnader på 4 - 5 mnok for prosjektet. Mer presise tall får du vel fra annet hold.

Det er imidlertid viktig for oss å understreke at TF hele tiden - og som forutsatt - har vært en netto bidragsyter til prosjektet - fordi vi mener det er riktig av oss som en relativt stor næringslivsaktør og eiendomsbesitter å bidra til videreutvikling av byen i en viktig omstillingsfase fra industriby til en by for fremtidens næringer.