UTTALELSE VEDR. FØYNEGÅRDEN I TØNSBERG:
Føynegården i Tønsberg reiser seg påny.
I disse dager legges siste hånd på «rehabiliseringen» av Føynegårdens sydlige del – ned mot kanalen. Mange vil vite og huske at det stod en svær kamp, særlig om hvorvidt den søndre sjøbod, som egentlig er et realt naust fra 1864, egentlig hørte med til det som i 1924 ble fredet. Helt frem til våre dager har det vært irrelevant, men nå, når hver m2 skal utnyttes av såkalte eiendomsutviklere, ville disse samme få vekk slikt råttent skrap. Men takket være Riksantikvarens opprettelse av tidligere forsømmelser m.h.t. akkurat denne bygningen, at den var å betrakte som fredet I 1924, fordi den da var en uløselig del av Tønsbergs siste 1700-talls gårdsanlegg, og dertil fødested for byens aller største sønn, Sven Foyn.
Foto: Kaare N. Bergløff
Naustet er nå, hvilket var helt nødvendig, hevet en god del, og lagt på støpt grunnmur. Vi skjønner alle hvorfor et naust lagt i vannkanten i 1860-årene, ikke hadde grunnmur, men forat stedet også for yngre mennesker I fremtiden skal ha sitt opprinnelige utseende, måtte dette skje.
Foto: Kaare N. Bergløff
Det som derimot ikke nødvendigvis måtte skje, men som ble tidens kompromiss, er den to-delte bygningen som fyller igjen praktisk talt hele plassen mellom dette naustet og det gamle, erværdige Haabet sjøbod. Vi fikk hindret den totale sperring av synet inn til den eldgamle frukthaven, slik at man forhåpentligvis for fremtiden kan få et alternativt skjenkested – inne blandt gamle epletrær og vakre singelganger, på behørig avstand fra den motorbåtstøyende Kanalen.
Vestfoldavdelingen kan, sammen med en rekke entusiaster fra byen og bygdene omkring, lykkeønske hverandre med et trolig godt resultat. Vel blåst.
For styret i Vestfold avdeling av Fortidsminneforeningen
styremedlem Kaare Bergløff
|
