02.10.2007
RIKSANTIKVAREN OG KULTURMINNEFONDET KRITISK TIL VERDISKAPINGSPROSJEKT I LARVIK
Både Riksantikvaren og Norsk Kulturminnefond har kritiske merknader til Verdiskapingsprosjektet Hammerdalen Verdiskaping gjennom 600 år, i Larvik. Riksantikvarens merknader kommer frem i et brev til Verdiskapingsprosjektet, og Norsk Kulturminnefond har avslått søknad om midler med en begrunnelse som ikke levner det faglige innholdet i prosjektsøknaden mye ære. Kritikken fra Riksantikvaren og Kulturminnefondet er overenstemmende med bekymringene Fortidsminneforeningen la frem for Riksantikvaren tidligere i år.

I fjor fikk Larvik kommune, Treschow Fritzøe og Høgskolen i Vestfold tildelt den attraktive rollen som Verdiskapingsprosjekt i et landsomfattende opplegg initiert av Miljøverndepartementet under daværende statsråd Hareide. Fortidsminneforeningen var på bakgrunn av prosjektets innhold og tidligere erfaring med aktørene skeptisk til tildelingen - noe som etterhvert resulterte i et brev til Riksantikvaren. Tilbakemeldingen fra direktoratet var heller lunken, da Riksantikvaren viste til at forvaltningssystemet forutsettes å fungere, men brev med merknader fra Riksantikvaren og Kulturminnefondet støtter nå opp under Fortidsminneforeningens skepsis til Hammerdalenprosjektets innhold. For Fortidsminneforeningen var kritikken først og fremst basert på bekymring for grunneierens planer for det eldste jernverksområdet og det generelle kulturminnefaglige innholdet i prosjektet.

Riksantikvaren har i et brev til Hammerdalenprosjektet, innført en del forutsetninger for tilsagn om midler til prosjektet som i stor grad imøtekommer Fortidsminneforeningens tidligere uttrykte bekymringer.
Riksantikvaren forutsetter i sitt tilsagnsbrev helhetstenkning slik at viktige kulturminner i området ikke forsvinner før man er kommet til enighet om hva som skal bevares og hvordan disse verdiene skal forvaltes. Riksantikvaren ber derfor om en helhetsplan for området og forutsetter at det vedtas en bevaringsplan. Riksantikvaren forventer også at kulturminner i området ikke skades i mellomtiden. Riksantikvaren ber Hammerdalenprosjektet heve blikket og påpeker at også arealene som omgir prosjektets egendefinerte område må tas med i betraktning. Riksantikvaren påpeker også viktigheten av å bedre søknader og viser til at tildelingsmidlene er likt fordelt mellom Riksantikvaren og Norsk Kulturminnefond. Riksantikvaren forutsetter også å få en observatør inn i prosjektets styringsgruppe.

Norsk Kulturminnefond på sin side har avslått søknad fra Hammerdalenprosjektet om midler til istandsetting av "Mølla". Avlaget har fått følgende begrunnelse: Prosjektetet innebærer meget omfattende fysisket tiltak i anlegget. Planlagte tiltak er imidlertid ikke beskrevet på detaljnivå og er heller ikke tilfredsstillende antikvarisk begrunnet. Etter en samlet vurdering kan ikke søknaden gis høyere prioritet. Søker oppfordres til å utarbeide ny og bedre antikvariskfaglig begrunnet søknad.

Kritikken som nå er blitt fremmet gjennom direktoratets brev og Kulturminnefondets avslag overenstemmer i innhold med kritikken Vestfold avdeling av Fortidsminneforeningen fremmet overfor Riksantikvaren tidlig dette år. Fortidsminneforeningen var spesielt bekymret for at grunneierens omfattende planer i og rundt området ville medføre ødeleggelse av viktige kulturminner og miljøer relatert til den eldste jernverkshistorien samtidig som aktørene gjennom Verdiskapingsprosjektets selvbestaltede interessesfære kunne vende blikket en annen vei. Resultatet ville være at kulturmiljøer fjernes før man kom til enighet om hva som er verd å bevare. Eksempelvis ble i vinter gamle stenmurer fjernet uten søknad i området hvor de eldste masovnene opprinnelig sto. Grunneieren har lenge hatt planer om å utvikle den eldste Masovns- eller Kulleplassen til et boligområde med rekkehus. Fortidsminneforeningen kritiserte også prosjektet for mangelfullt kulturminnefaglig nivå, manglende åpenhet og fraværende samarbeide med lokalsamfunn og interesseorganisasjoner. For Fortidsminneforeningen har det sett ut som om den lokale kommunale kulturminneforvaltningen har vært mer opptatt av å ivareta grunneierens økonomiske interesser enn selve kulturmiljøet. Fortidsminneforeningen påpeker at kommunens Kulturarvleder tidligere i sommer sto frem i Aftenposten og forsvarte grunneierens ønske om å rive og boligutvikle den gamle masovns og Kulleplassen Øvre Verksgård.

Det er nå et åpent spørsmål hva de kritiske merknadene fra Riksantikvaren og Norsk Kulturminnefond vil medføre for prosjektets innretning til de omstridte kulturmiljøene i området.

Les Riksantikvarens brev til Hammerdalenprosjektet her

Les Kulturminnefondets avslag her

Les Fortidsminneforeningens brev til Riksantikvaren her

Les tidligere nyhetssak om Fortidsminneforeningens brev til RA her