Det blir nye runder om bevaring av Festivitetens eldste del i Larvik, men Fortidsminneforeningen får støtte på lederplass i lokalavisen for kravet om fortsatt liv for det gamle patrisierhuset fra 1792. I 1873 ble den gamle bygningen knyttet sammen med arkitekt Paul Dues nye festivitetssal i mur og fungerte i mange år som byens kulturhus, teaterscene og kommunestyresal. Omfattende soppskader har skapt ny tvil om byggets fremtid.
Fortidsminneforeningens Ragnar Kristensen deltok på en befaring med eiendomssjefen, rådmannen og politikere fra Kulturkomiteen nylig. Han er forundret over at skadene og lappverket i bygningens første etage som er avdekket nå fremstilles som noe nytt. Fortidsminneforeningens rapport fra 1999 konkluderte med at: "Nye gjennomgripende endringer skjer først etter 1950, da fasaden ble ribbet for dekor og glattbarbert til etterkrigstidens fattigslige vulgær-funkis. Annen etasje spares i stor grad, men første etasje mister størsteparten av rominndelingene. Ytterligere sekundære romoppdelinger diktert av moderne kontorbehov og innplating av eldre overflater samt utskifting av dører og listverk, utydeliggjør den eksisterende gamle bygningsstruktur."Fortidsminneforeningens undersøkelser viste at romstrukturen i annen etage var tilstrekkelig bevart til at stuene kunne bevares og igjen knyttes til Paul Dues Festivitetssal fra 1873.
Fortidsminneforeningen stiller spørsmål ved den kommunale sendrektigheten og viser til at Mycoteam allerede i april 2004 fastslo omfattende hussoppskader. Et år senere hevdet kommunens kulturarvleder at soppskadene var under kontroll, selv om lite var gjort. Hun ventet da på en rapport fra NIKU om dekoren i Paul Dues Festivitetssal samt en soppanalyse fra Mycoteam som hadde slått alarm allerede et år i forveien. Hun ville ikke gjøre noe før disse rapportene var lagt på bordet. Siden da har kommunens eiendomsavdeling drenert gårdsplassen og revet sekundære skillevegger og et parti av ytterveggen mot gårdsrommet i første etage.
Mangelen på opprinnelige romelementer i første etage fremstilles av kommunen som noe nytt - noe Fortidsminneforeningens Ragnar Kristensen stiller seg uforstående til da dette ble påpekt allerede i 1999. Den gangen advarte foreningen også mot hussoppskader, uten at kommunen gjorde noe særlig med det. Fortidsminneforeningens representant er foruroliget over at så lite er skjedd i disse årene til tross for at eiendomssjefen og kulturarvlederen allerede i 2004 ble satt under politisk administrasjon for å få fortgang med restaureringen av bygningen. Eiendomssjefen lurer nå på om man bør rive bygget og sette opp en kopi istedet.
Leder i det politiske utvalget, Venstres Hallstein Bast, har nå bedt Fortidsminneforeningen og eiendomssjefen levere hver sin rapport om situasjonen. Rapportene skal foreligge til førstkommende møte i Oppvekst- og kulturkomiteen. Politikerne vil på grunnlag av rapportene avgjøre om ekstrabevilgninger til restaureringen skal opp som egen sak for kommunestyret.
Østlandsposten reagerte raskt på usikkerheten som ble skapt av kommunens eiendomsavdeling, og gikk ut på lederplass med støtte til fortsatt bevaring. Avisens redaktør viste også til bysbarnet Tor Heyerdahls støtte til Fortidsminneforeningen da han under bevaringskampen uttalte at han ville bli flau på byens vegne om man rev patrisierhuset fra 1792.
Les Østlands-Postens leder her
Les Østlands-Postens oppslag om befaringen her
Les Østlands-Postens oppslag om foranledningen til befaringen her
Les leserinnlegg i Østlands-Posten her
Les Fortidsminneforeningens rapport om Festiviteten her
 |
 |
 |
Øverst til høyre: et glimt av første etage under befaringen. Første etage er ribbet for gamle vegger.
Over: Bak rabitzpussen finnes fremdeles gamle spor etter dekor og panel.
Under til venstre: Fortidsminneforeningen avdekket gamle paneler og malt dekor i 1999. |
|
