14.03.2008
VERNEPRISEN TIL BEKKEGATEN 3
Årets vernepris ble delt ut i forbindelse med Vestfoldavdelingens årsmøte i går. Prisen gikk til Ragnar Nilsen for restaureringen av Bekkegaten 3 på Langestrand. I begrunnelsen heter det også at Ragnar Nilsens pionerinnsats nå bør påskjønnes med Fortidsminneforeningens vernepris. Prismottageren er en bevaringspionèr i Larvikssammenheng, slik også byarkitekt Lars Lie var inne på i en karakteristikk allerede i 1975.

Ragnar Nilsen som snart fyller 90 år, har sine familierøtter i området og kan huske at han allerede som ung svermet for det lille huset oppunder fjellet på vestsiden av Langestrand. Han fikk kjøpt eiendommen i 1973 og valgte å restaurere et hus de fleste mente han burde rive. Verneplanen for Langestrand kom ikke før i 1985 slik at folk sto temmelig fritt den gangen til å gjøre som de ville med eiendommene sine. Ragnar Nilsen valgte å restaurere et hus andre hadde gitt opp, og sikret den viktige eiendommen for fremtidige generasjoner.

Eiendommens historie kan følges ned til 1700-tallet. En pantebokinnføring fra 1803 forteller at dagarbeider ved Fritzøe jernverk Anders Jørgensen Potten da overtok eiendommen. Branntaksten noen år senere forteller om 2 værelser, grue med bakerovn, 4 fag vinduer og 2 jernovner. Syd på tomten lå et tømret fjøs og rundt eiendommen var et 28 meter langt og 2 meter høyt plankegjerde. Potten døde i 1820 og året etter overtok daglønner Abraham Hansen Dolven eiendommen. Dolven bodde der med sin kone Edel Olsdatter. I 1973 føyde Ragnar Nilsen seg til den lange rekken av eiere.

Ragnar Nilsen valgte bevaring og utførte en restaurering som på den tiden var svært uvanlig. Byarkitekt Lars Lie karakteriserte Nilsens eiendom slik: ”et av de eldre hus på Langestrand som er fornyet med meget stort hell synes jeg er Ragnar Nilsens Bekkegaten 3. Huset er ikke av de prangende – men føyer seg ydmykt inn i arkitekturen for øvrig. I sin beskjedenhet et vakkert og harmonisk lite hus som til tross for omfattende fornyelse har sitt gamle ansikt i behold. En fin gammel dame er det.” Uttalelsen falt i Østlands-posten i 1975 i forbindelse med arkitekturvernåret.

En tid satt Ragnar Nilsen i styret for Langestrands nyttige selskab. Her arbeidet han for å få laget en streng verneplan for Langestrand, etter mønster av kommunale verneplaner fra sørlandsbyene og andre steder i Norge. Ønsket om en god bevaringsregulering for Langestrand vant ikke gehør den gang og først i 1985 ble det laget en slik verneplan for området.

Fortidsminneforeningen har i tildelingen lagt vekt på Ragnar Nilsens pionèrinnsats. I dag er områder som Langestrand utsatt for et sterkt motepreget moderniseringspress og stenheller og murer, gress og grus erstattes i stort tempo av betong, asfalt, larvikitt og prefabrikerte heller. Slik sett fremstår Bekkegaten 3 som et eksempel til etterfølgelse. Her vokser det gress mellom stenhellene og opprinnelige gamle stenmurer tas vare på. Ikke minst husets vakre gamle og velbevarte doble inngangsdør er verd sin pris. Verneprisen burde Ragnar Nilsen fått for lenge siden og avdelingen er svært glad for at denne saken endelig er oppgjort og verneprisen tildelt en svært så verdig kandidat.