I et åpent møte på Larvik museum i går presenterte Treschow Fritzøe planer for nye boligbygg og garasjeanlegg i den søndre delen av Langestrand. Det dreier seg om et kjerneområde fra grevskapstiden mellom Brønngaten, Langesgate, Stavernsveien og Nedre Fritzøegate. Administrerende direktør Thor Eika og markedssjef Lisbeth Svanes presenterte planene til kaffe og skillingsboller. Oppmøtet kunne vært større men engasjementet var stort.

Forslagene omfatter områder hvor sterke nasjonale verneinteresser gjør seg gjeldende. Kvartalet var ihvertfall fra 1600-tallet administrativt sentrum for Grevskabet Laurvigen. Den søndre hovedbygningen kan være oppført av Langefamilien i første del av 1600-tallet og den nordre fungerte lenge som Obermarsmesterbolig.

Treschow Fritzøes administrerende direktør Thor Eika påpekte at skissene som ble lagt frem foreløpig er forslag som vil justeres i den videre prosessen, bl.a. i forhandlinger med Vestfold fylkeskommune. Firmaet har selv tatt initiativ til å legge ideene frem for fylkeskommunen uavhengig av kommunal saksbehandling. Møte er avtalt i løpet av en ukes tid.

Firmaet ønsker også å bygge boliger langs Langesgate og Brønngaten. Fra tilhørerne ble det bemerket at det ikke er mange slike grønne arealer igjen på Langestrand, slik at gjenbygging her vil være et tap for barna i bydelen.

Fortidsminneforeningen er bekymret for at en fortetting her vil frata Oberinspektøranlegget den relativt frie arronderingen det har hatt tidligere. De grønne arealene var opprinnelig hage til det viktige anlegget og selv om det til tider har vært ytterligere bygningsmasse i deler av området, har hovedpreget vært grønne omgivelser rundt Oberinspektøranlegget. For foreningen er det viktig å se dette i et langt historisk perspektiv og ivareta også rommene mellom bygningene, bemerket Vestfoldavdelingens leder i et innspill til Treschow Fritzøe.

Leder i Vestfoldavdelingen sier i etterkant av informasjonsmøtet at Langestrand lenge har vært et sterkt prioritert område for avdelingen.Også sentrale nasjonale myndigheter har vurdert bydelen høyt. Riksantikvaren har tidligere ved to anledninger skriftlig understreket områdets sterke nasjonale verdi.

I 2002 skrev Riksantikvaren på bakgrunn av byggeplaner i dette kvartalet at "Langestrand har lenge vært vurdert som nasjonal kulturminneinteresse" I brevet ble verkssamfunnet Langestrand omtalt på linje med Røros og Kongsberg. Allerede i 1986 hadde Riksantikvaren en klar oppfatning av bydelens kulturminneverdi: "Riksantikvaren har lenge vurdert Langestrand som en spesielt verdifull bydel antikvarisk sett. Siden 1600-tallet har håndverkere og industriarbeidere med tilknytning til sagbruk og jernverk bodd i området. Langestrand har en rekke bevaringsverdige bygninger. Enkeltvis er ikke alle disse fredningsverdige i tradisjonell forstand, men det totale antall gamle hus utgjør en helhet som er fredningsverdig.

-På bakgrunn av disse uttalelsene forventer vi at vernemyndighetene forholder seg restriktivt til tiltak som kan forringe kulturminneverdien i området, sier Ragnar Kristensen. Han påpeker at Fortidsminneforeningen ikke er motstander av en moderat utnyttelse av området dersom man tar særlig hensyn til Nedre Fritzøegate 1-3. Selv om arealet syd for Oberinspektøranlegget ligger utenfor bevaringsplanen for Langestrand, bør den sterke nasjonale interessen rundt anlegget være førende for hvordan sentrale myndigheter forholder seg til utvikling her.

Ragnar Kristensen understreker at Oberinspektøranlegget må få beholde sin frie arrondering ved at grøntarealene vest og syd for anlegget holdes frie for nybygg. Den gamle hagen til nr 3 må bevares, mener han. Han påpeker også den interessante og antagelig svært gamle stenmuren langs den nyere men fine alleen fra Langesgate. Utvikling av tomter langs Langesgate og Brønngaten bør forholde seg til og underordne seg Langesgate 4 og 6 påpeker han.

Tidligere lå verkets skolebygning mot Brønngaten og en periode var det et lite bolighus mellom skolen og Nedre Fritzøegate 3. Etter historisk forbilde bør man kanskje kunne bygge noe her, mener han. Nedover østsiden av Langesgate som tildels ligger utenfor bevaringsplanen bør man ihvertfall ikke sprenge dimensjonen fra Langesgate 4 og 6. Riktignok ligger det en stor toetasjes bygning på andre siden av veien, men denne ble oppført tidlig på 1800-tallet for militæret og bør ikke utkonkurreres av like store eller større nybygg.

-I et viktig bevaringsområde bør det ikke være tvil om hvilke verdier som skal være ledende og danne områdets karakter, avslutter lederen for Fortidsminneforeningens Vestfoldavdeling.