07.01.2009
HISTORIEN OM BONDEBRYGGA
av Martin Olsen Nalum, Bondebrygga Båtforening, Foldvik Januar 2009,

Bondebrygga er plassert/anlagt på østsiden av Naverfjorden, der er det ei vik syd for eiendommene Brekke, Nalum og Rauland. Dette er det eneste stedet i Naverfjorden der det er mulig og motstå uvær og storm som kommer årlig høst og vinterstid.

Grunnen der brygga er anlagt består øverst av et grus og sandlag på ca 30-40 sentimeter tykkelse, så et stabilt steinlag og under er det meget bløt blåleire. Normal vanndybde er 30-50 sentimeter, det var på den tiden brygga ble anlagt tilstrekkelig, da vanlig båt den gang var en pram som ikke stakk serlig dypt. Med den nødvendige steinsettingen som måtte til for å beskytte pålene, som brygga står på, var det sikkert også gunstig arbeidsmessig at det ikke var dypere vann.

Brygga står på stolper og selve dekket ligger  1,5- 2 meter over vannet, såpass høyde er nødvendig for at høy flo og bølger ikke skulle ødelegge. Under brygga og rundt pålene er det, som sagt, lagt stein for å beskytte mot at isen trekker dem opp. Som påler ble det tidligere brukt ospetrær fordi osp står lenge i saltvann. Skulle stolpene stå støtt måtte en gjennom steinlaget og et stykke ned i blåleira.

Under et uvær i 1962 ble brygga mye ødelagt og den ble da gjenreist med inpregnerte materialer. Konstruksjonen er den samme og jeg husker godt at hvis det var mulig å få de gamle stolpene opp og bruke de gamle hullene, ble det gjort, for da var det lettere å få nye stolper ned.

Vi viser forøvrig til foto av den gamle brygga med ospepålene. At brygga har en konstruksjon og plassering som tåler mye uvær er nåværende brygge et bevis på da den har motstått vær og vind i 46 år.

Vi mener også at brygga med slik konstruksjon er den eneste mellom Larvik og Helgeroa, hvertfall av slik størrelse.
Sjøen lokalt var i tidligere tider viktig for mange og at det var et sted der en kunne ha en båt var livsviktig.

Det var nok først og fremst fangst av det sjøen kunne gi av mat som betød mest, men høsting av tang, skipning av poteter til ”Fjorden” betød også mye. Det var og er stort sett bygdefolk fra Foldvik; Nalum og Brekke som bruker brygga.
Alt dette vet jeg ut fra hva jeg er blitt fortalt og hva jeg har opplevd der brygga ligger idag.

Jeg husker godt Andreas, Martin og David som hadde fiske som levevei og brygga som utgangspunkt. Når den første brygga ble anlagt vet vel idag ingen, men at det var brygge der for over 100 år siden er sikkert. Min far (født i 1889) fortalte at han hadde pram der da han var guttunge og det var ved den brygga som ligger der idag.

Ole A Foldvik, Anders Alvem (Bondebrygga båtforening) og Ragnar Kristensen (Fortidsminneforeningen). Ole Foldvik forteller om hornet som ble brukt til og dra snøre i og som satt i tollegangen.

Noen meter nord for nåværende brygge ligger det imidlertidig ei steinsetting etter en enda eldre brygge. Det skulle være rart om det ikke finnes rester i leira etter ospepåler. Kanskje det kunne fortelle oss noe mer? Jeg har hatt båt nesten kontinuerlig siden 1948 og har vært med på to restaureringer.

Eierskapet til selve brygga er båteierne som er bygdefolk stort sett fra overnevnte bygder. Skiftende grunneiere av stedet har aldri hatt innvendinger verken til brygga eller bruken av den og har heller ikke deltatt i bygging eller vedlikehold, i hvertfall ikke de siste 70 år. Det har heller aldri blitt krevd noen form for leie.

Vi regner derfor at vi har rettigheter  som tilsier at vi fortsatt har rett til å ha brygga på stedet.

Vi som har båt ved brygga idag ønsker å ha brygga slik den er idag og har gitt den nye grunneier beskjed om dette. En del vedlikehold er nødvendig både for å skifte ut endel materialer, oppretting og bli sikrere.

Vi mener at brygga er en del av kystkulturen, det kan nevnes at kyststien fra Stavern til Helgeroa går tett inntil brygga. Den er med på å vise gammel brygge og bygdeskikk. Navnet Bondebrygga har sikkert blitt til blant hyttefolk og turister fordi det er bygdefolk som har båtene sine der.