Terje Gansum har i halvannet år vært kulturarvleder i Vestfold fylkeskommune samtidig som han også har vært direktør ved Midgaard. Hans entusiasme for arkeologi generelt og vikingtid spesielt er viden kjent. Mannen er også en engasjert formidler. Og hva mener den frittalende arkeologen om forvaltningsapparatet, oppgavefordeling og ressurser?
I disse dager hvor miljøvernminister Erik Solheim legger riksantikvar-kabalen er direktoratet også et naturlig tema. Derfor ringer jeg ”Sjefen for Vestfolds Materielle Historie” og spør om et intervju. – Ikke noe problem men ikke akkurat nå, lyder svaret fra småbarnspappaen som er på vei til barnehagen. – Ring meg om tre timer!
Vil endre systemet. Trygt plassert på kontoret i Fylkeshuset utdyper Gansum gjerne sine tidligere uttalelser om at kulturminnevernet er gammeldags og byråkratisk. Dette har han ment lenge og har ikke skiftet mening etter at han ble kulturarvleder. – Kulturminnevernet er organisert på en alderdommelig måte fra toppen og nedover. Jeg ønsker meg et smidigere, enklere og forståelig system, så dette vil jeg få endret, fastslår han.
I denne sammenhengen viser han til arkeologi hvor frigivningsplikten befinner seg i Oslo og mener at dette er unødvendig byråkratisk. Derfor vil han at mer myndighet skal legges til det regionale nivået og påpeker at dette ikke skal gå utover kvaliteten samtidig som de tyngste og vanskeligste sakene fortsatt skal håndteres sentralt.
Når det gjelder nyere tids kulturminner viser han til at tildeling av midler gjøres av fylkeskommunen men at papirene må gå i skytteltrafikk frem og tilbake til Riksantikvaren for godkjennelse. – Alle er enige om at kompetansen sitter i regionene og at Riksantikvaren har spisskompetanse, mener han og tilføyer at en enklere struktur er å foretrekke.
Må bygge nettverk. -Vestfold fylkeskommune har to saksbehandlere på nyere tids kulturminner men selv om fagmiljøet er lite trenger de påfyll av kompetanse. Må disse to ”fylle på hverandre” eller vil du løse utfordringen på annen måte?
Gansum forklarer at saksbehandlerne må holde seg faglig orientert, delta på kurs og bygge nettverk. – Jeg sier sjelden nei til dette, utdyper han og forteller at de hvert år drar på studietur. - Innen arkeologi har vi et godt nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Når det gjelder nyere tids kulturminner er det mange ulike faggrupper og derfor er det viktig å bygge møteplasser og snakke sammen, mener han.
- Du er kjent for å være en dyktig, uredd og respektert arkeolog men mangler kanskje noe spisskompetanse på nyere tids kulturminner. Går etterreformatoriske kulturminner i Vestfold nå en usikker fremtid i møte?
Det kommer et kontant NEI fra arkeologen. – Materielle kulturminner må ikke nødvendigvis være gamle, sier han og tilføyer at han ser på stillingen som ansvarlig for Vestfolds kulturarv som en samfunnsrolle. – Dette feltet setter jeg meg mer og mer inn i og her er det IKKE snakk om nedprioritering, påpeker Gansum.
Mangler ressurser. - Har fylkeskommunen nok fagfolk til å løse oppgaven?
- Vi trenger mer ressurser og flere saksbehandlere og dette arbeider jeg med internt i fylkeskommunen. Vi blir stadig pålagt flere oppgaver uten at det følger penger med. Derfor må vi si nei til henvendelser som ikke berører vårt kjerneområde, forklarer han. Ifølge Gansum er det i dag ikke mulig å presse mer ut av fylkeskommunen. Derfor vil han styrke saksbehandlingen slik at eiere kan få hjelp til å søke midler både fra Riksantikvaren og Kulturminneforndet. På den måten kan Vestfold få en større del av midlene som er tilgjengelige.
- Hvordan mener du Riksantikvaren kan bidra til å bistå det regionale nivået? Er Riksantikvaren for tilbakeholden av frykt for å ”tråkke fylkeskommunen på tærne”?
-Her må man både omorganisere og se på ressursbruken. Gansum mener Riksantikvaren burde vært mye mer tydelig, modig og utadrettet og viser til at fylkeskommunen ofte blir møtt med halvkvedede viser. – En tydelig riksantikvar er helt klart en styrke for kulturminnevernet, påpeker han og gjør oppmerksom på at dette har han tidligere formidlet til direktoratet.
Riksantikvaren gjemmer seg. På spørsmål om han er spent på riksantikvar Nils Marsteins etterfølger kommer et rungende JA! – Vi trenger en riksantikvar som tenker helt, helt nytt, sier han og innrømmer at han hadde håpet på flere søkere (søkerlisten består av 6-7-navn, red.anm.).
Kulturarvlederen mener at Riksantikvaren ikke kan bli tydelig nok og forklarer at fylkeskommunen trenger hjelp, faglige råd og klar tale. – Vi får ikke Riksantikvaren med på laget og ser at direktoratet skjuler seg bak at de er klageinstans, beklager han. - Dette er et strategisk valg som den nåværende ledelse har ansvar for, påpeker Gansum og mener direktoratet gjemmer seg.
– Dette oppfatter jeg som puslete og den nye riksantikvaren må ta nye, strategiske valg, sier han engasjert og mener det nå er nødvendig med en ekstern kandidat.
Alle kan begå feil. Etter at Gansum fikk det overordnede ansvaret for vestfolds kulturminner har han også fått et godt forhold til Fortidsminneforeningen. På spørsmål om han oppfatter foreningen som masete svarer han et klart nei. – Jeg følger med på foreningens arbeid og jeg mener det er nyttig med tydelige pressgrupper, hevder han og tilføyer at Fortidminneforeningen fyller en nødvendig rolle.
Gansum har ingen problemer med å innrømme at ikke alle uttalelser som kommer fra fylkeskommunen er like gjennomarbeidet. – Av og til kan det gå litt for fort, avslutter han.
