Fortidsminneforeningen frykter at den strategisk viktige og verneverdige bakbygningen ofres i en politisk hestehandel mellom politiske miljøer, kommune og utbygger i Sandefjord. -Dette må uansett være uakseptabelt ikke minst som Vestfold fylkeskommunes innsigelse mot det omstridte planforslaget dreier seg om å sikre bevaring av Linaaeanlegget som helhet, inkludert begge bakbygningene, fremhever leder i Fortidsminneforeningens Vestfold avdeling, Ragnar Kristensen.
Fortidsminneforengen har gjentatte ganger pekt på at anlegget som helhet er sjeldent og dette bidrar sterkt til å gjøre det fortjent til regional og kanskje til og med nasjonal verneverdi. Avdelingen skrev i høringsuttalelsen til planforslaget at Komplette byborgeranlegg som fremdeles kan vise sammenhengen mellom hovedbygning og forskjellige uthus og sidebygningsfunksjoner som stall, fjøs, lokum, bryggerhus etc. er av den grunn av svært høy bevaringsverdi og de få gjenværende eksemplene vi har, bør vurderes opp mot nasjonale interesser ....... Skulle de opprinnelige uthusbygningene som danner en side av naboeiendommens tun fjernes og erstattes av nybygg som signalisert, vil også Rådhusgaten 8 være betydelig desimert i verneverdi og attraktivitet.
Også Vestfold fylkeskommune har gitt uttrykk for klare tanker og føringer for hvordan verdien av anlegget som helhet bør oppfattes. I innstillingen til fylkeskommunens vedtak om innsigelse skrev kulturminneforvaltningen bl.a. at Anlegget Linaaegården er unikt fordi dette er et byanlegg som har samtlige bygninger fra midten av 1800-tallet bevart. Som et anlegg er verneverdien for eiendommen meget høy. .....Det er viktig å påpeke at uthusene hører med i dette bildet. Uthusene bidrar til å skape bakgårdene også for naboeiendommene. .... Byen var på denne tiden mer ”landlig” og derfor er bryggerhus, uthus, utedo og kanskje også stall, en del av bygningsmiljøet. To store bybranner har herjet i Sandefjord sentrum (1900 og 1915). Disse brannene tok med seg mye av sentrale bystrøk og mange gamle bygninger/anlegg. Rådhusgata 10 er en av de få eiendommene som overlevde brannene, og er således sjelden i Sandefjord sentrum. Fylkesrådmannens konklusjon er at man ikke bør tillate riving av Linnaae-gården med uthus og ”skomakerverksted”,
Fortidsminneforeningen reagerer kraftig på at en sentral premissgiver for bl.a. den svært godt bevarte nabogården Rådhusgata 8, nærmest forutsettes revet ved at den ikke forutsettes bevart og spør om det i "forglemmelsen" ikke ligger en revitalisering av gamle planer om nybygg akkurat her. -Inntil kommunen selv velger å presisere at utelatelsen er en forglemmelse som likevel skal tas inn i innstillingen om bevaring, er vi forpliktet til å mistenke dette for å være et forvarsel om nær forestående aksept for rivning, svekkelse av anleggets verneverdi og uakseptabel nybygging midt i kvartalets antikvariske kjerneområde, uttaler leder for Fortidsminneforeningens Vestfoldavdeling, Ragnar Kristensen.
Fortidsminneforeningen er heller ikke fornøyd med at kommunen innstiller på opphevelse av planvedtaket for Linaaegården da en avgjørelse i Miljøverndepartementet ville gitt en prinsipiell føring for hvordan denne delen av kvartalet bør bevares og utvikles videre. Fortidsminneforeningen er i hvertfall glad for at fremlegget bekrefter foreningens syn på hva som er riktig forståelse av planprosess og situasjon, mener Kristensen, men tilføyer at det nå uansett er forsvaret for helheten det må reises barrikader for.
-Her har det gang på gang blitt hamret inn fra vernekreftene at det er helheten som teller, ikke bare de mest iøyenfallende frontbygningene, påpeker Kristensen og viser til at et vedtak som signalisert av kommunens administrasjon aktualiserer spørsmålet om en fredning av alle bygningene på eiendommen. Fortidsminneforeningen oppfordrer både Rådmannen og politikerne i Sandefjord til å sørge for at begge de bevarte uthusbygningene til Linaaegården tas inn i innstillingen om bevaring av anlegget.
LES DOKUMENTENE I SAKEN ØVERST I HØYRE SPALTE
|
