Kristensen frykter at avgjørelser om riving på Langestrand blir redusert til lokalt politisk skjønn i Planutvalget i saker hvor huseiere i den gamle jernverksbydelen ser seg best tjent med å bygge nytt fremfor å oppfylle planens intensjon om bevaring.

-Det ser ut som Fylkesmannen stadfester at det vekslende lokale politiske skjønnet i Planutvalget skal erstatte forutsigbarheten som ellers må ligge til grunn for en bevaringsplan, sier Kristensen og tilføyer at da blir det heller ingen likebehandling av eiere ettersom et ustabilt Planutvalg vil endre oppfatning etter lokale vindretninger og lobbyvirksomhet fra arkitekter og grunneiere.

-Politikerne i Larvik vet hvor skoen trykker, mener åpenbart Fylkesmannen, og slutter på bakgrunn av lovfortolkingen at det nå er greit å rive om Planutvalget mener begrunnelsen er god nok. I dette tilfellet er ønsket om å bygge mer på tomten god nok grunn for kommunen og Fylkesmannen mener han selv kan påta seg å beskjære rivingsønskene om det skulle gå for fort i svingene, sier en oppgitt leder for Vestfoldavdelingen. Han spør også hvor den vernefaglige myndigheten befinner seg i bildet.

-I realiteten sier Fylkesmannen at bevaringsplanen må oppfattes som en slags rettesnor og de juridiske sikkerhetsventilene erstattes av lokalpolitikernes egen dømmekraft, mener han og tilføyer at fylkeskommunen rolle som regional fagmyndighet er vanskelig å få øye på i begrunnelsen og svever i løse luften.

Fortidsminneforeningen har på bakgrunn av bekymringen for bevaringsplanens fremtid bedt Miljøverndepartementet vurdere lovligheten av Fylkesmannens vedtak. Foreningen mener planforståelsen Fylkesmannen legger til grunn ikke bør få gjennomslag.

- Vanligvis sees bestemmelser og formål i sammenheng, men her virker det som Fylkesmannen plukker ut en setning isolert og bygger hele planforståelsen på det - uten sammenheng med planformål, resten av avsnittet i bestemmelsen, statlige rundskriv, veiledere og annet relevant lovverk, sier Kristensen. Fortidsminneforeningen mener også at Fylkesmannen har fremført en argumentasjonsrekke som fremstår ledende og bare tilsynelatende basert på planbestemmelsenes faktiske ordlyd - selv om det sikkert ikke er ment å fremstå slik.

- Fylkesmannen baserer sitt endelige vedtak på at en isolert setning i planbestemmelsene gir planutvalget mulighet til å vedta riving etter eget skjønn slik Fylkesmannen tolker bestemmelsen. Dermed forsvinner sikkerhetsventilen i form av at tiltakshavere må avkreves omregulering i rivesaker som strider vesentlig mot planformålet, mener foreningen.

- Fylkesmannens tolkning gir planutvalget så vide fullmakter at plan og bygningslovens generelle dispensasjonsparagraf (§7) settes ut av spill, undrer Fortidsminneforeningen i brevet til departementet og viser til at en lignende sak ble avgjort av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag nylig vedr. en rivesak i Levanger og der sluttet Fylkesmannen at bevaringsbestemmelser som gir politikerne så vide fullmakter til å treffe avgjørelser i strid med planformålet er ulovlige.

- Langestrand regnes av Riksantikvaren som et av de viktigste gamle verksområdene i Norge, i likhet med Røros og Kongsberg. Derfor er prinsippene i denne saken særdeles viktige å avklare, mener Ragnar Kristensen.

ØVERST I HØYRE SIDESPALTE FINNER DU LINK TIL DOKUMENTENE I SAKEN