I begrunnelsen heter det at -Det er gjort en formidabel innsats av to privatmennesker for å redde et av Vestfolds viktigste kulturminner. Når det attpåtil er personlig familiehistorie inne i bildet, gir det en dimensjon utover det vanlige.

Fattighus ble opprettet på 16 og 1700-tallet og var den tidens frivillige innsats for å bedre sosiale forhold. Legater og stiftelser finansierte fattigomsorgen. At en liten by som Holmestrand fikk fattighus på midten av 1700-tallet maner til ettertanke. Bygningen er sosialhistorie på høyt nivå. Og ikke minst bygningshistorie.

Kristensen kunne fortelle at Fortidsminneforeningen selv eier et fattighus i Bergen, Stranges stiftelse. Det er Interessant å legge merke til forskjeller og likheter. Faktisk er Fattighuset i Holmestrand romsligere og bedre utstyrt enn det i Bergen, kommenterte han i talen til de to prismottagerne.

Begrunnelsen la vekt på at Marie Olaussen og Geir Dyrnes har reddet et vesentlig kulturminne i nasjonal sammenheng. De påtok seg en kjempejobb som de sikkert ikke kjente omfanget av fullt ut. Det skal man ikke gjøre for da tør man ikke gå løs på slikt, mente avdelingens leder og viste til egen erfaring.

-Byer trenger forbilder i restaurering og praktisk kulturminnevern. Marie og Geir er uten tvil slike forbilder her i Holmestrand, påpekte han og avsluttet med at mange andre her har også vært flinke og kan sine ting.

-Men disse to har utført en særdeles krevende jobb og gjort det med flid, kunnskap og utholdenhet. Utholdenheten avtvinger særlig respekt. På denne bakgrunnen er det ikke tvil om at verneprisen har en naturlig kandidat i dere to! Prisen er velfortjent, konkluderte Kristensen før plakett og diplom ble overlevert de to huseierne.