At Fylkesrådmannen har fått ekspertuttalelse om Hulebakveien 36 velter ingen vernesak, mener leder Ragnar Kristensen i Fortidsminneforeningens Vestfoldavdeling. Tønsbergs Blad meldte sist lørdag at uttalelsen forelå. Fortidsminneforeningen har sett på uttalelsen og konkluderer at den registrerer det man må forvente å finne eller ikke finne i et uthus som minst skriver seg fra 1850 eller tidligere. Uttalelelsen rokker dermed ikke ved vernevurderingen av Hulebakveien 36.
Byggmester Frank Berg har sett på det gamle uthuset i Hulebakveien 36 som ble bygget om til hytte på 1930-tallet. Av rapporten fremgår det at bygningen er av panelt bindingsverk og at selve grua/bryggerpannen er skiftet ut med en peis. Ellers er det tilført materialer opp gjennom årene og bjelkelaget mot krypkjeller er angrepet av borebille.
Fortidsminneforeningen påpeker at man ikke lenger legger avgjørende vekt på opprinnelighet i vernevurderinger. Påbyggingsskikken preger det meste av den historiske bebyggelsen i Norge og må vurderes som et moment i seg selv. I tilfellet Hulebakveien er uthuset kanskje så gammelt som fra rundt 1800 forteller grevskapskartene, og uthus av høy alder oppført av bindingsverk er sjeldne i dag.
Nettopp pga konstruksjonen er de ofte blitt revet og erstattet helt. I dette tilfellet er den vesentlige konstruksjonen bevart sammen med mange andre verdifulle bygningsdeler.
Endret bruk gjennom tidene - fra uthus og hønsehus til småhandel og etterhvert feriested - forteller en typisk kystregionhistorie som det blir stadig færre autentiske ekspempler på. -Byggmester Frank Berg påpeker kun skader etter borebilleabgrep i bjelkelag over krypkjeller, sier Kristensen, og mener at dette lett lar seg utbedre.
-Her må man jo uansett innføre en moderne løsning for isolering mot grunnen, påpeker han og mener rapporten gir uttrykk for en noe utdatert holdning til hva som er verneverdig.
Fortidsminneforeningen mener Hulebakveien 36 er verdifull som et stykke utviklingshistorie og uttrykk for lokalhistorien på Tjøme.
-
Mest verdi ligger det kanskje i den fine samstemtheten med gårdstunet ellers, slik det fremkommer av form, volum og plassering. Den flotte steinmuren som bærer huset er verdifull i seg selv og bygningsdeler fra ulike utviklingsperioder gir huset et særegent anstrøk av alder og vedvarende bruk, påpeker Kristensen og håper fylkespolitikerne støtter administrasjonen og ser viktigheten av å klage Tjøme kommunes vedtak om riving.. |
