10.12.2010
STOPPER NYBYGG I HAMMERDALEN

Larvik kommune har selv valgt å stoppe bygging av næringsbygg i det gamle jernverksområdet Hammerdalen. Etter at Fortidsminneforeningens Vestfoldavdeling de siste tre årene har advart mot og laget medieoppmerksomhet om utviklingsønskene i området kom Riksantikvaren i trettende time på banen og varslet innsigelse mot byggeplanene. Riksantikvarens innsigelse ble gjort mulig etter at kommunen hadde åpnet for en ny høringsrunde i reguleringssaken. Da hadde kommuneadministrasjonen selv, etter avdelingens dokumentasjon og innspill, innstilt på å sløyfe de omstridte byggeområdene.

Etter hva Fortidsminneforeningen erfarer lå det et formidabelt press fra Riksantikvaren bak det politiske vedtaket om å støtte administrasjonens innstilling og sløyfe byggeområdene. Sommeren 2010 gikk høringsfristen til planforslaget for Hammerdalen ut. Vestfold fylkeskommune aksepterte utbyggingen uten at fylkespolitikerne fikk anledning til å behandle saken. Det skal ha vært vanskelig for fylkeskommunen å forstå at Riksantikvaren var skeptisk til utbyggingsforslaget etter direktoratets sammenhengende, panegyriske ros av utviklingen i området gjennom Hammerdalenprosjektet som Riksantikvaren selv hadde ledelsen av. Riksantikvaren forholdt seg passive inntil press fra Fortidsminneforeningen gjennom aviser og NRK samt kommentator Lotte Sandberg i Aftenposten fikk direktoratet til å handle. Kilder forteller om hete linjer bak kulissene i saken og det endelige planvedtaket ble slik Fortidsminneforeningen ønsket.

Saken har sitt utspring i nedleggelsen av industrivirksomheten i Hammerdalen og eier Treschow-Fritzøes overgang til eiendomsutvikling som næringsgrunnlag. Flere lokale og regionale aktører gikk for tre år siden sammen om å delta som pilotprosjekt for utvikling av området i regi av Riksantikvaren med Miljøverndepartementet som initiativtager. Det viste seg at vernesiden manglet representasjon, slik at prosjektet som skulle forene næring og vern i praksis foresto ødeleggelser av historien i området.

Fortidsminneforeningen var tidlig på banen og advarte mot intensjonene og realitetene i prosjektet, men møtte veggen hos Riksantikvaren som ansvarshavende for prosjektet. Bortgraving av historiske minner, planer om nybygging, riving og hensynsløs nyutvikling ble tildels gjennomført og tildels stoppet av Fortidsminneforeningen - uten hjelp fra Riksantikvaren. Hverken fylkeskommunen eller Riksantikvaren grep inn da planfoprslag ble lagt ut til høring sommeren 2010. Dermed forsvant muligheten til å varsle innsigelse mot grunneiers varslede planer for utbygging.

Fortidsminneforeningens dokumentasjon av kulturverdier og historiske sammenhenger i området bevirket at kommunens planavdeling tok affære og endret planforslaget ved å ta ut byggeområdene. Dermed måtte planen legges ut på ny høring og Riksantikvaren benyttet anledningen til å ta igjen for manglende engasjement ved å varsle innsigelse dersom politikerne skulle finne på å overkjøre kommuneadministrasjonen. Etter det foreningen erfarer ble det øvet sterkt press fra Riksantikvaren via fylkeskommunen i saken. Planforslaget ble vedtatt slik administrasjonen ønsket og utbyggingene ble fjernet.

Fortidsminneforeningen er glad for resultatet, men peker på at en fredning av bygninger i området ville hatt en sterkere preventiv effekt på negativ utvikling i fremtiden. Ved å velge å ikke frede Klokkeboden har Riksantikvaren vanskeliggjort motstand mot riving og nedbygging av Øvre verksgård.