Hovedutvalg for plan og areal i Vestfold fylkeskommune vedtok onsdag at Fylkesrådmannen skal kreve gjenoppføring av brannskadde Rådhusgata 10, Linaaegården, og sette i gang fredningssak for eksteriørene til både Rådhusgata 8 og 10, samt frede et område rundt de to anleggene i Sandefjord sentrum. Bak vedtaket sto utvalgets representanter fra AP, V, KRF og SP. Fylkesrådmannens forslag om å oppheve den midlertidige fredningen og tillate riving av Rådhusgata 10 ble dermed forkastet av flertallet i utvalget. Fortidsminneforeningen mener vedtaket signaliserer et ønske om bedre kulturminnevern for nyere tids kulturminner. Vedtaket kan ikke påklages da det er prosessledende og ikke et enkeltvedtak.

LANG FORHISTORIE

Saken om Rådhusgata 10, Linaaegården har en lang forhistorie og det politiske flertallet i Sandefjord har i årevis gått inn for riving av den verneverdige eiendommen. Bygningene som nå ønskes fredet utgjør henholdsvis et komplett bygårdsanlegg fra 1855 og en velbevart identisk hovedbygning oppført samme år. Miljøet er historisk svært interessant og rives Linaaegården vil også resten av bygningsmiljøet, deriblant Rådhusgata 8, falle. Linaaegården er et ankerfeste for det siste sammenhengende trehusmiljøet i Sandefjords mest sentrale strøk.

Mange har engasjert seg for bevaring av Linaaegården og Fortidsminneforeningen, Foreningen Gamle Sandefjord og Folkeaksjonen for bevaring av Linaaekvarteret har i årevis arbeidet energisk for å redde det sjeldne trehusmiljøet og for Fortidsminneforeningen har saken vært svært høyt prioritert. .

DRAMATIKK OG STERKE MOTSETNINGER

Behandlingen av saken i hovedutvalget var preget av sterke motsetninger mellom Høyre og Fremskrittspartiet på den ene siden og Venstre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig folkeparti på den andre siden.

Saken åpnet dramatisk da utvalgsleder la frem brev fra eier av Rådhusgata 10 hvor det ble hevdet at utvalgsmedlem Aina Dahl (V) skulle være inhabil pga sin tette kontakt med Fortidsminneforeningen. At brevet ble lagt frem på en slik måte vekket uvilje blant mange politikere og for bare et par år siden ble Dahls habilitet vurdert og funnet i orden. Dahl kunne dessuten opplyse at hun ikke er medlem av Fortidsminneforeningen.

Fremskrittspartiets Elise Andersen fokuserte på familien som eier næringseiendommen Rådhusgata 10 og mente at hensynet til deres økonomiske interesser måtte veie tyngre enn verneinteressene. Dessuten mente hun det var liten vits i å restaurere en brannskadd bygning.

Arbeiderpartiets Thor Helm Hansen trakk frem betydningen av miljøet og viktigheten av å bevare området som et helhetlig miljø. Han viste til at fylkeskommunen tidligere hadde vært på befaring og sett hvordan Rådhusgata 8 og 10 hørte sammen i en enhet. Han mente derfor det var naturlig å frede begge eiendommene.

Senterpartiets Øivind Hunskaar avkrevde Fylkesrådmannen svar på et par spørsmål og viste undrende til at Kulturarv konsekvent hevdet at bygningen ikke lot seg frede pga manglende bevaringsverdi samtidig som Riksantikvaren i brev til fylkeskommunen ber om en ny vurdering av om Rådhusgata 10 skal fredes permanent da brannen har innført nye momenter i saken. Hunskaar påpekte at det ikke henger på greip at Kulturarv nekter å frede samtidig som riksantikvaren ber om fredningsvurdering. Kulturarvleder Terje Gansum repliserte at Riksantikvaren får svare for seg selv. Hunskaar konkluderte at han fremdeles manglet svar.

Øivind Hunskaar la frem forslag til vedtak på vegne av SP, AP, V og KRF. Forslaget vekket forargelse i H og FRP og utvalgets leder ønsket å nekte det lagt fram da han mente fredning av Rådhusgata 8 var et nytt moment som ikke hørte til i saken. Han måtte imidlertid gi seg og forslaget ble vedtatt med 5 mot 4 stemmer.

SAKEN IKKE OVER

Saken er ikke over i og med onsdagens vedtak, mener leder i Fortidsminneforeningens Vestfold avdeling, Ragnar Kristensen. Uviljen mot fredning er sterk i fylkeskommunens kulturarvavdeling som har ønsket å overlate avgjørelsen i vernesaken til Sandefjord kommune og betraktet saken som en ren Plan og bygningslovsak. Klagebehandlingen på vedtaket om midlertidig fredning er heller ikke avsluttet.

Kort tid etter at fylkeskommunen vedtok midlertidig fredning av Rådhusgata 10, klaget eieren vedtaket og fylkeskommunen opprettholdt fredningsvedtaket. Saken ble dermed sendt Riksantikvaren til avgjørelse, men istedenfor å fatte vedtak i klagesaken sendte Riksantikvaren saken tilbake til fylkeskommunen for ny behandling. Fylkesadministrasjonen innstilte da på oppheving av fredningen og riving. Etter det siste vedtaket i hovedutvalget må Riksantikvaren nå avgjøre klagesaken.

I de siste fire årene har kulturminnevernsamarbeidet mellom V, KRF, SP og AP sikret mange vernesaker og skulle den politiske sammensetningen i fylkestinget endres til et klart flertall for Høyre og Fremskrittspartiet vil det trolig bli omkamp om saken, mener Kristensen som neppe kan tenke seg at fylkeskommunens kulturminneseksjon vil være motvillige til å droppe fredningen

HVA SKJER VIDERE?

Videre gang i saken er nå at Riksantikvaren må avgjøre klagesaken og deretter kan Kulturarv varsle oppstart av fredningssak for de to eiendommene. Deretter vil det utarbeides et fredningsforslag som sendes på høring til involverte parter og kommunestyret i Sandefjord før det oversendes Riksantikvaren for endelig vedtak.

Kravet om gjenoppføring kan i prinsippet gjennomføres selv om bygningen bare er midlertidig fredet. Ved midlertidig fredning gjelder Kulturminnelovens §§ 16-18 slik at eier må forholde seg som om det var truffet endelig fredningsvedtak. I dette tilfellet må den midlertidige fredningen bli stående inntil Rådhusgata 10 er permanent fredet og etter analogisk fortolkning må det da være mulig å iverksette kravet om gjenoppføring straks Riksantikvaren har behandlet klagesaken. Det er imidlertid uklart hvordan fylkeskommunen velger å håndtere dette.

HONNØR TIL POLITIKERNE

Kristensen påpeker at uansett videre saksgang er onsdagens politiske vedtak en milepel i norsk vernehistorie og politikerflertallets besluttsomhet og dedikasjon til vernesaken vil stå som et lysende eksempel i et saksfelt som ellers er preget av unnfallenhet og mangel på vilje til å gripe fatt i problemsaker.

Kristensen påpeker at unnfallenhet i Linaaesaken vil være en oppfordring til å fortsette med å løse vernesaker med fyrstikker. Det prinsippielle i saken er så viktig og sterkt at et nei til gjenoppføring ville få dramatiske konsekvenser i årene fremover.

-Politikerne som sto bak vedtaket fortjener honnør for innsatsen og viljen til vern, avslutter lederen for Fortidsminneforeningens Vestfoldavdeling.

LES VEDTAKET HER

LES FORTIDSMINNEFORENINGENS BREV TIL PARTIGRUPPER VFK HER

LES OPPSLAG I SANDEFJORDS BLAD HER: PASSER HUSET SOM EN HAUK

LES OPPSLAG I SANDEFJORDS BLAD: FÅR IKKE RIVE

LES OPPSLAG I ESTATE NYHETER HER

LES OPPSLAG I SANDEFJORDS BLAD: VI ER KJEMPEGLADE FOR FREDNINGEN