Striden om Linaaegårdens skjebne har resultert i undersøkelser og rapporter med sterkt motstridende innhold. Gårdens eier som vil rive, har engasjert konsulenter for å fremme sitt syn, mens Fortidsminneforeningen har imøtegått utbyggersidens påstander og fått på plass en grundig dokumentasjon av historien til både Rådhusgata 8 og 10 (Linaaegården). Nå går Fortidsminneforeningens Ragnar Kristensen i clinch med utbyggerkonsulentens polemiske utfall mot Linaaegårdens historie og påpeker åpenbart juks i fremstillingen.
"DEN NYE LINAAEGÅRDEN"
Lokal utbyggingsentusiast og konsulent for eier Bjørn Tjomsland, skrev allerede 4. mai en rapport som fratok Linaaegården enhver verneverdi og basert på en bildetekst i en lokalhistorisk bok mente Tjomsland å påvise at Linaaegården ikke var eldre enn tiden rundt 1900 da han mente boken dokumenterte at gården ble så ombygget at den måtte kalles "den nye Linaaegården".
NYE TAKTER OM BEVART SKIPSREDERMILJØ
11. mai fikk Fortidsminneforeningen ut en grundig rapport om Rådhusgata 8 og 10 under tittelen RÅDHUSGATA 8 OG 10 - EN HISTORISK SEILAS GJENNOM ET BEVART SKIPSREDERMILJØ I SANDEFJORD. Fortidsminneforeningens rapport påviste en rekke interessante by- og sosialhistoriske sammenhenger basert på folketellinger, branntakster, kart og lokalhistorisk litteratur samt en fotoregistrering av både Rådhusgata 8 og 10.
Rapporten fra Fortidsminneforeningen ble en torn i øyet på utbygger, som engasjerte konsulent Bjørn Tjomsland til å skrive en polemikk mot Fortidsminneforeningens rapport. Her hevdes det at rapporten fra Fortidsminneforeningen er basert på følelser, feil og usannheter.
FYLKESKOMMUNEN OMFAVNER POLEMISK UTFALL
Rapporten fra eiers konsulent ble tatt for god fisk av Vestfold fylkeskommune som i saksfremlegg konkluderte at Tjomsland hadde imøtegått en rekke av Fortidsminneforeningens konklusjoner. Riksantikvaren saksbehandler for tiden klagen på fredningsvedtaket og det kan forventes at Riksantikvaren legger vekt på Bjørn Tjomslands polemikk - avhengig av hva slags beslutning byråkratiet har behov for å fore opp under.
Fortidsminneforeningens Ragnar Kristensen er svært skeptisk til konsulent Tjomslands seriøsitet i saken og skriver i tilsvaret:
- Hele Tjomslands resonnement bygger på en enkelt bildetekst i boken Sandefjords historie (sett gjennom Sandefjords blads spalter) (bind 2, 1984) forfattere er Øyvind Vindal Christensen, Leiv Dyrhaug og Henrik Sandberg. Jeg har merket meg at Tjomsland konsekvent utelater den delen av bokens tittel som viser til Sandefjord Blads spalter. Som forfatter viser han til Berg et al. Jeg kvier meg ikke for å si at her vet Tjomsland bedre. Hans kildehenvisning her er et eklatant forsøk på å pådra seg en ”solid” kilde samtidig som han gjør det svært vanskelig å etterspore boken da forfatteren oppgis med feil navn. Denne fremgangsmåten karakteriserer og merker Tjomslands ”seriøsitet”.
-Sandefjords Blads spalter kan være interessant lesning, men autoritativ historieforskning er det neppe, humrer Kristensen, og forstår godt hvorfor kilden opptrer kamuflert.
RIKSANTIKVAREN DUMMER SEG UT?
Fortidsminneforeningens Ragnar Kristensen har skrevet et tilsvar til Bjørn Tjomslands polemikk og konkluderer at Tjomsland selv farer med løse påstander, selvmotsigelser og faktafeil. -Ikke annet å vente når utbyggers interesser er hovedpoenget for konsulenten, mener Kristensen og håper Riksantikvaren faktisk bruker noe tid på å lese rapportene før saken konkluderes - slik at de ikke dummer seg ut.
LES KRISTENSENS TILSVAR TIL TJOMSLAND HER
LES TJOMSLANDS POLEMIKK MOT KRISTENSENS RAPPORT HER
LES RAPPORTEN RÅDHUSGATEN 8 OG 10 HER
LES TJOMSLANDS OPPRINNELIGE RAPPORT HER
