18.05.2011
LINAAEGÅRDEN: HVA HAR RIKSANTIKVAREN GJORT?

Fortidsminneforeningen har bedt Riksantikvaren dokumentere påstanden i Aftenposten om at "Riksantikvaren ba fylkeskommunen om å engasjere seg" i saken om Linaaegården i Sandefjord. Nå foreligger svaret som bekrefter at påstanden ikke lar seg dokumentere. Riksantikvarens infosjef Siri Wolland impliserte at fylkeskommunen fredet midlertidig fordi Riksantikvaren ba fylkeskommunen engasjere seg. Politikerne i Vestfold fylkeskommune presset tvert i mot fylkesadmininstrasjonen til å vedta fredning i strid med Riksantikvarens brev. Riksantikvaren har tidligere skrevet at anlegget ikke kan fredes og er en kommunal sak, fremgår det av sakens dokumenter.

Riksantikvarens Siri Wolland skrev I Aftenposten 11. mai om Riksantikvaren og Linaaegården: " Et annet eksempel som blir nevnt er Linnaegården i Sandefjord, et viktig kulturminne som sto i fare for å bli revet. Riksantikvaren ba fylkeskommunen om å engasjere seg. De grep inn og fredet bygningen midlertidig."

I sitt svar til Fortidsminneforeningen skriver Riksantikvaren at "Fylkeskommunen og Riksantikvaren hadde et møte 21. oktober 2010 der vi diskuterte saken, og hvor direktoratet ba fylkeskommunen om å engasjere seg. Se vedlagt e-post som bekrefter møtet og diskusjonstema". Fortidsminneforeningen har gått gjennom e-posten og finner ingen dokumentasjon på engasjement eller lignende utover at saken er nevnt som mulig tema for et møte.

Riksantikvaren skrev 22. februar 2011 om Linaaegården at "vern av kulturminner med regional og lokal betydning må finne sin løsning etter bestemmelsene i plan og bygningsloven. Dette er et lokalt ansvar. I denne saken ligger det hos Sandefjord kommune som planmyndighet." Riksantikvaren fastslår i brevet at direktoratet ikke vil omgjøre fylkeskommunens vurdering om ikke å frede.

Riksantikvaren har følgelig ikke oppfordret fylkeskommunen til å engasjere seg med fredning slik det hevdes i Aftenposten. Tvert i mot har Riksantikvaren i henhold til alle åpne kilder aktivt støttet fylkesadministrasjonens beslutning om ikke å gripe inn med fredning.

I forkant av den midlertidige fredningen og rivevedtaket i Sandefjord kommune svarte fylkesadministrasjonen på henvendelse fra Sandefjord kommune med å fastslå at fylkeskommunen ikke vil klage rivingsvedtaket: "De aktuelle bygningene har stått tomme og forfalt i lengre tid, og det er viktig at det blir fattet et endelig vedtak i denne saken. Gjennom flere uttalelser fra regionalavdelingen (tidligere planavdelingen) i fylkeskommunen og Virksomhet for Kulturarv er kommunen kjent med vårt standpunkt angående anleggets bevaringsverdi. Vi overlater til Sandefjord kommune å ta den endelige avgjørelsen i denne saken."

Uttalelsen fra fylkesadministrasjonen gjorde det enklere for Sandefjord kommune å dispensere fra gjeldende kommuneplan, som stiller plankrav ved riving av verneverdige bygninger. De nye dispensasjonsreglene i Plan- og bygningsloven fastslår at kommunen ikke bør dispensere vesentlige endringer dersom andre sektormyndigheter motsetter seg dette. Uansett er kommuneplaner juridisk svake og klage på vedtak om riving ville neppe resultert i medhold hos Fylkesmannen.

Fylkeskommunens administrasjon har tidligere i følge telefonsamtale mellom Fortidsminneforeningens Ragnar Kristensen og sjefsarkitekt Torstein Kiil vurdert det slik at klage på Sandefjord kommunes rivingsvedtak ikke vil føre frem, og at fredning er eneste reelle vernealternativ.

Brevet til Sandefjord kommune samsvarte ikke med det politiske flertallets syn på saken. Politikerne i Utvalg for plan og areal har stått fast på at Linaaegården skal vernes. Etter press fra politikerne sendte fylkesadministrasjonen et nytt brev til Sandefjord kommune, hvor det ble presisert at fylkeskommunen likevel vil vurdere å klage et rivevedtak. Deretter sørget fylkespolitikerne for at det ble igangsatt midlertidig fredning av anlegget, da man kunne risikere at eier rev umiddelbart etter rivevedtak i kommunen.

-Fortidsminneforeningen er forundret over Riksantikvarens påstander om aktivt engasjement i vernesak/fredningssak og finner påstandene vanskelig å dokumentere, fastslår avdelingens leder Ragnar Kristensen. Han viser til at det gjenstår å få svar på hvordan Riksantikvarens Wolland kunne hevde at saken om Linaaegården er løst: "Sandberg sender sine sedvanlige spark til riksantikvaren og bruker to konkrete saker som er løst, som eksempler på at hele kulturminnevernet har problemer", skrev Wolland i Aftenposten. Fortidsminneforeningen vil også be om en forklaring på denne påstanden, avslutter Kristensen.

LES SVARET FRA RIKSANTIKVAREN HER

LES FORESPØRSEL OM SVAR FRA FORTIDSMINNEFORENINGEN TIL RA HER