Gjenoppføring av bevaringsverdige bygninger har alltid skapt debatt, ikke minst ønsket om å gjenoppføre brannskadede Rådhusgata 10 i Sandefjord. Enkelte lurer på om gjenoppføring er i strid med moderne vernepraksis. Vi har derfor sett nærmere på saken om gjenoppføring av det fredede trelastlageret i Schweigaardsgate i Oslo som ble totalskadd etter en omfattende brann i november 2003. Restene av trelastlagerets fasade ble den gangen revet, men ble likevel krevet gjenoppført i kopi av vernemyndighetene. Forskjellen til saken om Rådhusgata 10 i Sandefjord er først og fremst at Linaaegården, Rådhusgata 10, er midlertidig fredet og en klage på fredningsvedtaket er ikke avgjort, mens Schweigaardsgate 28 var permanent fredet. Bortsett fra typen fredningsstatus er argumentene i de to sakene forøvrig svært like.

RIKSANTIKVAREN HAR VEDTAKSANSVAR FOR RÅDHUSGATA 10

Den midlertidige fredningen av Rådhusgata 10 står i prinsippet like sterkt som den permanente fredningen av Schweigaardsgate 28, men i og med at vedtaket om fredning av Rådhusgata 10 er påklaget av eier skapes komplikasjoner mht Vestfold fylkeskommunes handlingsrom i saken. Etter forskriften kan i prinsippet fylkeskommunen kreve gjenreising, men da Riksantikvaren først må avgjøre klagen på fredningsvedtaket er fylkeskommunen satt ut av spill inntil den saken er avgjort. Dermed hviler det hele og fulle ansvar for sakens videre utvikling på Riksantikvaren selv, som må avgjøre klagen. Opprettholder Riksantikvaren den midlertidige fredningen, innebærer det normalt at det settes i gang fredningssak umiddelbart. En permanent fredningssak innebærer i dette tilfellet at den brannskadde bygningen skal gjenreises. Dermed er det Riksantikvaren alene som sitter med nøkkelen til videre saksgang i den betente vernesaken i Sandefjord.

TRELASTLAGERET - EN FERSK PARALLELL

Trelastlageret i Schweigaardsgate 28 i Oslo ble fredet i 1997 og fredningen omfattet da fasade, kontorbygninger og haller.I det opprinnelige fredningsvedtaket for Schweigaardsgate 28 fra 1997 heter det på bakgrunn av områdets lange og betydningsfulle historie innenfor trelasthandelen i Oslo at :

"Slik har stedet fremstått som symbolbærer for denne lange nasjonale utvikling og trelasttradisjon i byen. Trelastlageret har slik oppnådd å få en ikonaktig betydning som også beriker sine nære omgivelser".

Trelastlageret brant ned i 2003 og rester i form av en skadd murfasade ut mot Schweigaardsgate sto tilbake etter flammenes herjinger. Likevel bestemte Byantikvaren i Oslo i samråd med Riksantikvaren at restene av selve fasaden fortsatt skulle opprettholdes som fredet. Imidlertid måtte fasaderestene rives pga av den tekniske tilstanden og det ble vedtatt at fasaden skulle gjenoppføres i kopi etter at Byantikvaren vedtok:

"tillatelse til å rive gjenstående fredete fasade i Schweigaards gate 28 påfølgende ufravikelige vilkår: En dokumentert rekonstruksjon av gatefasaden, tegnet av arkitekt Harald Kaas, skal utføres og snarlig gjenoppføres på stedet, senest og innen 2 - to - år."

PRINSIPPIELL AVGJØRELSE

Saken var da på forhånd prinsippielt avklart med Riksantikvaren og Byantikvaren skrev i brev til den kommunale eiendomsetaten at: "vi har avklart med Riksantikvaren at dette er i tråd med deres innstilling". Riksantikvaren på sin side vedtok å dispensere fra fredningen slik at resten av fasaden kunne rives, men satt som uttrykkelig forutsetning for vedtaket at fasaden måtte gjenoppføres i kopi.

Saken trakk i langdrag og fristen for gjenoppføring ble utsatt. Byantikvaren skrev da og begrunnet viktigheten av å gjennomføre tiltaket slik:

"Schweigaards gate 28 vil etter en slik gjenoppbygging representere et kulturhistorisk ankerfeste i dette området. Denne delen av byen var opprinnelig sterkt preget av trelasthandelen, en næring av stor betydning for utviklingen av byen gjennom mange år. Anlegget representerer derfor en viktig epoke i byen".

Byantikvaren i Oslo oppsummerte begrunnelsen for å gjenoppføre trelastlagerets fasade slik:

"Trelastlageret har inntatt en varig ikonaktig plass i folks bevissthet og det nye idekonsept vil bidra til å opprettholde og gi stolthet til denne historiske forståelse i byen".

RÅDHUSGATA 10 - ET IKON FOR SANDEFJORD

Rådhusgata 10 i Sandefjord har en ikonaktig plassering i både bybilde og historie, som kan sammenlignes med trelastlageret i Schweigaardsgate 28. Rådhusgata 10 representerer en fase i utviklingen av norsk skipsrederi mellom 1700-tallets handelsrederier, og 1900-tallets magnater som Anders Jahre. Bygningen er dessuten en uhyre elegant fremstilling av senempirens lette og villapregede bebyggelse med halvvalmet tak, svai og symmetrisk fasade.

Eiendommen med det karakteristiske hagearealet i front mot byens hovedgate Storgata, er dessuten uttrykk for en fase i Sandefjords utviklingshistorie da villapreget fremdeles gjorde seg gjeldende i sentrum. Senere ble Storgata konsekvent utviklet med avrettet gateløp og fasadene langs gaten. Sammen med Rådhusgata 8 er nr 10 en rest fra denne viktige epoken i byens historie. Dette er også utgangspunktet for at Riksantikvaren har inkludert eiendommen i et nøye avgrenset sentrumsområde som tillegges nasjonal bevaringsverdi bare av denne grunn.

På bakgrunn av den sterke historiske posisjonen Rådhusgata 10 har i Sandefjords bybilde som ankerfeste for et bevart trehusmiljø, og den ikonaktige rollen eiendommen tillegges som uttrykk for en nasjonalt interessant by- og skipsrederhistorie sammen med Rådhusgata 8, mener Fortidsminneforeningens Vestfoldavdeling at Rådhusgata 10 må kreves gjenoppført etter brannen i natten 26. mai 2011. Fortidsminneforeningen har i flere brev og avisartikler etterlyst handling fra Riksantikvaren.

LES RIKSANTIKVARENS BREV TIL OSLO KOMMUNE FRA 2004 HER

LES BYANTIKVARENS BREV TIL EIENDOMSETATEN FRA 2004 HER

LES BYANTIKVARENS BREV TIL EIENDOMSETATEN FRA 2006 HER

LES HELE SAKEN OM BRANN I VERNEVERDIGE HUS I DAGBLADET HER