Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling

14.12.2011 NY BOK OM DEN UNIKE JERNVERKSBYDELEN LANGESTRAND I LARVIK
Nå foreligger oppfølgeren til "Langestrand og Fritzøe verk" i form av boken "Langestrand - Fra Bellevue til Skrubbehul". Den nye boken, som er skrevet av Ragnar Kristensen og utgitt av Langestrands Nyttige Selskab, fokuserer på tiden og utviklingen etter at tradisjonsrike Fritzøe jernverk ble nedlagt i 1868 og tar for seg områdene sim ikke ble omtalt i første bind. Bydelen Langestrand i Larvik er kjent for Fritzøe verk - Norges mest betydningsfulle jernverk gjennom 17- og 1800-tallet og med røtter ned til tidlig 1600-tall. Området har nasjonal interesse mener Riksantikvaren. Perioden den nye boken beskriver domineres av bedriften Treschow Fritzøe - firmaet som videreførte jernverkets gamle eiendommer inn i en ny tid med tresliperi, høvleri, elektrisitetsverk og i moderne tid: eiendomsutvikling. Den gamle jernverksarbeiderbydelen Langestrand ble kraftig utvidet på 1900-tallet og boken tar for seg innbyggerne, bygningsmassen og næringsveiene. Et hovedformål for boken har vært å forklare og gi identitet til den bevaringsregulerte bygningsarven i området. Tanken er at bevissthet om historien til egen eiendom kan fremme ønsket om ta vare på historien. Å bevisstgjøre huseierne er spesielt aktuelt da bydelen er preget av mye innflytting. Da må historien fortelles på nytt, mener forfatter Ragnar Kristensen. Boken kan kjøpes gjennom bokhandelen eller direkte fra LANGESTRANDS NYTTIGE SELSKAB	Boken om "Langestrand - Fra Bellevue til Skrubbehul" er oppfølgeren til "Langestrand og fritzøe jernverk" fra 2006. Boken følger samme layout og inneholder nye og gamle fotografier, intervjuer, bygningsgjennomgang og generelle historiske tekster. HER KAN DU SE EKSEMPLER PÅ BOKSIDER
LES INTERVJU MED FORFATTEREN I ØSTLANDS-POSTEN HER BOKEN PRESENTERES SLIK AV UTGIVER: : Langestrand har en rekke bevaringsverdige bygninger. Enkeltvis er ikke alle disse fredningsverdige i tradisjonell forstand, men det totale antall gamle hus utgjør en helhet som er fredningsverdig (Riksantikvaren 1985). Temaet for dette andre bindet om Langestrands historie er nordre og vestre Langestrand med fokus på årtiene etter jernverkets opphør i 1868. Mennesker og historie vises gjennom bydelens bevarte bebyggelse med noen glimt av det som er borte. Vi presenterer langestrandsfolk gjennom intervjuer og fortellinger. Boken lar lokalmiljøet komme til orde gjennom Eigel Gundersen, Ruth Hansen, Reidar Støtvig med fl ere. De forteller om oppvekst, dagligliv, stort og smått. Hvordan det var å drive kolonial i en bortimot selvforsynt bydel. Fremveksten av arbeiderbevegelsen og sosiale forhold er viet plass. Først og fremst er Langestrand en arbeiderbydel med uvanlig lang industrihistorie. Jernverket var i drift fra senest 1640-årene og frem til 1868. Tiden etter jernverkets nedleggelse var en omstillingstid - for den siste verkseieren Treschow og for bydelens innbyggere. Nye yrker trådte frem. Tresliperi og høvleri ble livsgrunnlag for mange. Småindustrien og handelen blomstret. Folk måtte stole på egne krefter og fant mange veier til livsopphold. Det gamle verkssamfunnet gikk i oppløsning, men en ny samfunnsordning steg frem. Langestrands historie rommer menneskeskjebner, arkitektur, byggeskikk, trivialiteter og dramatiske begivenheter, folkelig humor og tragedier. Bydelens ansikt ble meislet ut i skyggen av århundregammel industri. Idag er bydelen preget av tilfl ytting. Utsikten mot havet fra det skrånende terrenget frister mange. Da må historien fortelles på nytt - slik at den bæres videre.

______________________________________________________________________

Vestfoldavdelingens websider har som formål å formidle avdelingens arbeide for vern av viktige kulturminner og miljøer. Nyhetssiden presenterer kulturminnevernet i Vestfold med hovedfokus på Vestfoldavdelingens saker. Sakene på nyhetshovedsiden utarbeides ved egen journalistisk virksomhet. Vi bringer nyheter og informasjon om arbeidet med å bevare gamle hus og miljøer, restaurering, reguleringsplaner og regionale og kommunale forhold av interesse for kulturminnefeltet. Den redaksjonelle linjen er basert på Fortidsminneforeningens formål og skal holde seg til presseetiske normer og standarder slik de er uttrykt i Presseforbundets Vær varsom-plakat som du finner her.

Redaktør: Bente Bjerknes (ansvar for redaksjonell linje, journalistikk)
Redaksjon: Elisabeth Holmsen, Karine Huseby (ansvar for redaksjonell linje, journalistikk)
Webansvarlig: Ragnar Kristensen, (juridisk og teknisk ansvar, journalistikk)
Webmedarbeider: Stein Idar Hagen (teknisk ansvar, journalistikk)

E-post til redaksjonen: