Dagens vedtak om endelig fredning av Garnisonsykehuset i Stavern er årets julegave fra Riksantikvaren. Garnisonssykehuset i Stavern ble oppført i 1787 og var den gang en avansert sykehusbygning med isolatrom. Behovet for fredning viste seg i 2008 da interessenter ønsket å modernisere bygningens intakte annen etasje. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling ba 22.mars 2008 om fredning og mobiliserte sterke krefter for å synliggjøre overfor vernemyndighetene at bygningen hadde en klar nasjonal verneverdi - kanskje til og med verneverdi i internasjonal målestokk. Med dagens fredningsvedtak er målet nådd etter en lang, og i starten kronglete, prosess som endte slik den burde - med vedtak om permanent fredning.
STARTEN PÅ FREDNINGSSAKEN
I april 2008 ringte en bekymret leder for Venner av Gamle Stavern (VGS), Torbjørn Hegg. Bygningen historielaget hadde leiet lokaler i siden Stavern kommunes dager skulle overdras fra Larvik kommune til private. Rådmannen innstilte på overdragelse til VGS, men et politisk flertall i Larvik kommunestyre ønsket Sjømannshjemmet (DNS) som eier og da ville bygningens 1700-tallsinteriører ombygges til omsorgsleiligheter med de inngrep Plan- og bygningsloven forutsetter.
Andre etasje i denne bygningen, Johan Ohlsens gate 8, inneholder en komplett planløsning fra 1787 da den store brakken ble oppført som garnisonssykehus for marinen. Det eneste gjenværende godt bevarte i Norge og kanskje i Skandinavia. 1700-talls dører og pasientrom med forrom og gruer til hver avdeling - en avansert isolatløsning. Vestfoldavdelingen mente at eneste løsning ville være å få bygningen fredet slik at den ikke lot seg bygge om.
Fortidsminneforeningens Vestfold avdeling laget et fredningsforslag som ble både fyldig og bra takket være det gode samarbeidet med lokale krefter i VGS. Saken var oppsiktsvekkende og sykehushistorien hadde gått i glemmeboken.
SAMARBEIDE
Medisinsk historielag ved SiV (Per Evtun), Sjefen for saniteten i sjøforsvaret, kommandør Jan Sommerfelt Pettersen og Nasjonalt medisinsk museum engasjerte seg i saken og bidro til en lykkelig slutt. Lokale og regionale myndigheter var nok ikke klar over bygningens betydning, slik at en kampanje for å få fylkeskommunen til å sette i gang fredningsprosessen var nøkkel til bevaring.
At Riksantikvaren allerede i 1974 mente at bygningen burde fredes og attpåtil benyttes delvis til museum, hjalp i arbeidet med å vinne gehør for saken. Det ble etablert et godt samarbeide med Terje Gansum, ny leder for Kulturarv i Fylkeskommunen. Den 26.07.08 kunne avdelingen puste lettet ut da fylkeskommunen varslet oppstart av fredningssak.
SIKRET FOR ETTERTIDEN
Fredningsforslag ble lagt ut på høring i september 2010 og Riksantikvaren vedtok endelig fredning av den unike bygningen 22. desember 2011. Dermed er en unik bygning, ikke bare nasjonalt, men antagelig også internasjonalt sikret for ettertiden med det beste virkemidlet det norske samfunnet har til rådighet.
LES RIKSANTIKVARENS PRESSEMELDING OG VEDTAK HER
