Sophus Bugges barndomshjem er lagt ut for salg av Larvik kommune uten sikring av unike historiske interiører. Fortidsminneforeningen ber politikerne i Larvik fryse salgsprosessen og sørge for vern av barndomshjemmet til den verdenskjente norske sprogforskeren. Foreningen ser helst at kommunen beholder eiendommen for å sikre fremtidig bruk av bygget i tilknytning til Sophus Bugges navn. Larvik kommmune sitter på en uslepen diamant og en attraksjon med fremtidig merkevarepotensiale, mener leder i Fortidsminneforeningens Vestfold avdeling Ragnar Kristensen, som frykter at salg av eiendommen uten sikring av de kulturhistoriske verdiene kan bli en ubehagelig boomerang for kommunen ettersom det er opp til en ny eier ene og alene å rive eller endre bygningens interiører.

KOMMUNAL PROSESS

Allerede i 2002 ønsket administrasjonen i Larvik kommune å selge den kulturhistoriske eiendommen, men salgsprosessen ble stoppet etter utspill fra Fortidsminneforeningens i Østlands-Posten og saken skulle utredes videre. Utredning av fortsatt bruk og eksponering av de kulturhistoriske verdiene gikk likevel i glemmeboken.

Nylig ble eiendommen lagt ut for salg av det kommunale eiendomsselskapet etter rådgivning fra Larvik Museum. Den kommunale eiendomsetaten oppfattet salget som uproblematisk i forhold til verneverdiene i bygningen. Eiendomsselskapets strategiplan som innebar salg av den kulturhistoriske eiendommen ble vedtatt av politikerne som ikke var oppmerksomme på sakens kulturhistoriske betydning og implikasjoner.

Fortidsminneforeningen påpeker at eiendommen inntil videre kan utnyttes som bolig slik at driften ikke går i minus - dersom kommunen skulle velge å trekke tilbake salget. Det finnes statlige tilskudd til de kommunale boligkontorene som kan anvendes til en forsiktig oppussing for fortsatt bruk, påpeker foreningen. Fortidsminneforeningen mener kommunens eiendomsforetak har god kompetanse på å ivareta historiske bygninger slik at privat eierskap i dette tilfellet ikke behøver å være en bedre løsning.

NASJONAL KULTURHISTORISK VERDI

Fortidsminneforeningen påpeker at eiendommen Kirkestredet 6 har en betydelig nasjonal verneverdi gjennom tilknytningen til sprogforskeren Sophus Bugge. Sophus Bugge var i likhet med Fridtjof Nansen og Thor Heyerdahl verdenskjente navn i sin tid og er fremdeles aktuelle i sammenhenger langt utover Norges grenser. Sophus Bugge var ikke sprogforsker i snever forstand, men levet i en tid da det var naturlig å knytte sammen ulike fagretninger i djerve visjoner og teorier. Sophus Bugges vitenskapelige innsats og produksjon var enorm og gjorde inntrykk i verdenssammenheng.

Sophus Bugge vokste opp i Kirkestredet 6 der hans far drev som skipper og kjøpmann. Sophus Bugge ble født i 1833 og hans mor døde da han var fire år gammel. Han ble sterkt knyttet til sin mormor Else Bugge som flyttet inn i bygningens annen etasje etter at ektemannen Johan Fredrik Sartz døde i 1839. Sophus Bugge var sterkt knyttet til besteforeldrene og særlig til mormoren. Den unge Sophus møtte vitenskap og litteratur i morfarens bibliotek. Besteforeldrene bodde frem til morfarens død i den fredede bygningen som i dag rommer Larvik sjøfartsmuseum. Først rundt 1850 forlot Sophus Bugge barndomshjemmet for å studere i Christiania.

Kirkestredet 6 er sentralt plassert i et historisk kulturelt tyngdepunkt hvor særlig Sjøfartsmuseets bygning og Tollerodden utgjør hjørnestener. Tilsammen er kulturaksen fra Sanden til Tollerodden et unikum ikke mange byer har noe i nærheten av. I den sammenhengen bør også nevnes kulturhusene Festiviteten og Munken kino. Et flettverk av historiske forbindelser knytter nasjonale størrelser som Thor Heyerdahl, Colin Archer og Sophus Bugge sammen i dette området.

INTAKTE INTERIØRER

Kirkestredet 6 har velbevarte interiører fra perioden Sophus Bugge vokste opp her. Bygningens første etasje er mye preget av innplatinger og kontorinnredning etter at kommunen har benyttet huset til egen virksomhet. Likevel er planløsningen fra 1700-tallet lesbar og antagelig temmelig intakt. Vegger, gulv og himlinger har antagelig mange spor etter tidligere innredning og dekor.

Annen etasje er svært intakt med spor både fra 1700-tallet og fra perioden 1827 til 1850 - da Sophus Bugge tråkket sine barnesko her. Her er mange 1700-tallsdører, en rekke dører fra 1820-årene, intakt planløsning med bevarte listverk, brannmurer, vegger, himlinger og gulv. Ikke minst er interiørene preget av de flotte pipeløpene som i hver etasje har en kraftig profilert sokkel på barokkmanèr.

Den godt bevarte sidefløyen med svalgang og bryggerhus gjør et sterkt inntrykk. Her er fine trappeløp, 1700-hundretallsdører - en med glassglugge - og en fint utført grue. Huset har to kjellere som i dag er modernisert, men som sikkert har sine gamle takbjelker og stenvegger i behold.

Bygningens annen etasje har en svært godt bevart planløsning og et intakt interiør fra biedermeiertidens Larvik. Uten tvil skjuler innplatinger og tilføyelser kulturhistoriske spor av stor interesse.

SPENNENDE BYGNINGSHISTORIE

Kirkestredet 6 skriver seg tilbake til 1600-tallet som en av Larviks eldste eiendommer. Bygningen som står der i dag er ihvertfall fra midten av 1700-årene. Hvorvidt den er eldre enn bybrannen i 1749 vites ikke. Den var eiet av prost Stiernes hustru i siste kvartal av 1700-årene og ble kjøpt av kjøpmann og skipper Niels Magnus Johansen Bugge i 1787. Hans sønn Alexander Bugge ble fra 1818 medeier med sin bror etter farens død. Alexander Bugge var far til Sophus Bugge.

Første etasje har en midtgangsløsning som var vanlig i 1700-tallets patrisiergårder. Annen etasjes planløsning kan i dag synes å være formet etter et annet prinsipp, men det er ikke utenkelig at annen etasje i hovedsak følger første etasjes planløsning og dermed kan være av samme alder og opprinnelse.

Bygningen har så lenge man kjenner til hatt to etasjer, ihvertfall fra 1767 da den første gang ble branntaksert. Midtgangen er noe sideordnet i forhold til en ideell symmetri, dvs på hver side av midtgangen er omtrent like store stuer, men mot nord er i tillegg et kammers som forykker hovedfasadens symmetri med en ekstra lengde og et ekstra vindu - ikke uvanlig for 1700-tallets patrisiergårder i Larvik.

I 1827 ble bygningen forlenget sydover med 4 meter og et ekstra vindu som opprettet en ny fasadesymmetri. Forlengelsen er senere tilknyttet et trappehus. Det er mulig den innvendige hovedtrappen da ble fjernet. Annen etasjes interiører fra denne perioden er svært godt bevart. Fra 1833 vokste Sophus Bugge opp her og interiørene i annen etasje må han ha kjent godt da hans mormor flyttet inn her etter 1839.

MANGLENDE VERN

Kirkestredet 6 er ikke fredet, bare det utvendige er bevaringsregulert gjennom en eldre reguleringsplan og gjennom byplanens mer uforpliktende bestemmelser.

Interiørene i Sophus Bugges barndomshjem er ikke ivaretatt og er ikke sikret for ettertiden. Det er opp til en eventuell ny eier å rive eller ta vare på bygningens interiører. Hverken Larvik kommune eller Vestfold fylkeskommune kan hindre ødeleggelse av interiørene dersom det ikke gripes inn med adekvate virkemidler. Det finnes ingen virkemidler i Plan og bygningsloven som kan sikre innsyn i private arbeider med interiørene.

Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling oppfordrer politikerne i Larvik til å fryse salgsprosessen med Kirkestredet 6 og revurdere hvorvidt eiendommen bør selges. Kirkestredet 6 er i likhet med Festiviteten og Munken kino kommunens arvesølv. Sophus Bugges verdenskjente navn har ikke kommersiell verdi for private aktører. Sophus Bugges navn er knyttet til det akademiske og utnyttes best av det offentlige, det være seg ideelle stiftelser, fylke, kommune eller stat.

SOPHUS BUGGES BARNDOMSHJEM BØR FREDES

Uansett salg eller ikke, Fortidsminneforeningen mener interiørene i Sophus Bugges barndomshjem må sikres med tilstrekkelig vern før eiendommen avhendes til private. Kommunen kan benytte §12-7, punkt 6 om vern av interiører eller fylkeskommunen/Riksantikvaren kan igangsette fredningssak for bygningen. Fredning er uten tvil den mest adekvate løsningen i dette tilfellet, mener Fortidsminneforeningen.

Et kommunalt salg vil kunne medføre en trusselsituasjon i forhold til de sterke verneverdiene i bygningen, påpeker Fortidsminneforeningen. Det finnes i dag ikke mulighet for å kontrollere eller få innsyn i hva som måtte skje av interiørarbeider i en privat bolig. Ødelegges interiørene i Kirkestredet 6 vil det neppe komme offentligheten for øre før det er for sent. Derfor er fredning det eneste effektive virkemiddelet mener Fortidsminneforeningen.

Fortidsminneforeningen mener en fredning vil være det riktigste og gi best forutsigbarhet i denne saken da den sterke tilknytningen til Sophus Bugge gir eiendommen et klart anstrøk av nasjonal verneverdi. Politikerne i Larvik kommune bør i det minste sørge for at eiendommen får et godt nok vern i forkant av et salg slik at en kjøper ikke i etterkant møter vernerestriksjoner som kunne gitt salgsprosessen et annet utfall. Det vil være en nasjonal skandale om Sophus Bugges barndomshjem skulle bli ødelagt som konsekvens av et kommunalt salgsvedtak, mener Fortidsminneforeningens Vestfold avdeling.

LES FORTIDSMINNEFORENINGENS BREV TIL LARVIK KOMMUNESTYRE HER

LES FORTIDSMINNEFORENINGENS BREV TIL FYLKESKOMMUNEN OG RIKSANTIKVAREN HER

LES "VIL FREDE KIRKESTREDET 6" I ØSTLANDS-POSTEN 16.01.2012 HER

LES "HÅPER POLITIKERNE VIL SNU" I ØSTLANDS-POSTEN 16.01.2012 HER

LES ANNONSEN PÅ FINN.NO HER

LES FORTIDSMINNEFORENINGENS UTSPILL I ØSTLANDS-POSTEN 2002 HER

LES OM INTERVJUER MED GRUPPELEDERNE I ØSTLANDS POSTEN 2002 HER