Fortidsminneforeningen har fotoregistrert interiørene i Kirkestredet 6, Sophus Bugges barndomshjem. Nederst på siden kan du klikke deg inn på fotografiene via linker på bygningens romplan. Du kan også klikke opp oppmålinger av bygningsdeler. Vi har lagt ut Sophus Bugges barndomserindringer som du kan lese via link i spalten til høyre. Bildet over er et utsnitt av Wergmanns larviksprospekt fra 1835, da Sophus Bugge var 2 år gammel og bodde i Kirkestredet 6, den gang Storgaden 13. Eiendommen skjuler seg et sted midt på utsnittet over, bak sjøbodene og pakkhusene. Tidligere sak kan leses her.

"RUVER PÅ LINJE MED WERGELAND"

"Larvikgutten Sophus Bugge (1833-1907) er et av de største navn i norsk humanvitenskap, og i rekken av nasjonale høvdinger ruver han på linje med Henrik Wergeland og P.A.Munch", skrev førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Kristoffer Kruken, i 2004 (Sophus, Larvik Museum). Kruken gir Sophus Bugge æren for den enorme fremgangen innen sprog og tradisjonsforskning i siste halvdel av 1800-årene. Bugge var internasjonalt anerkjent som en kapasitet og hans mange og djerve teorier i grenselandet mellom sprogvitenskap og historieforskning hadde engasjerte tilhengere og motstandere. Bugge vekket engasjement slik en annen larviksgutt, Thor Heyerdahl, skulle gjøre det 50 år senere. "Hans lærdom, kombinasjonsevne og visjonære blikk sammen med uslokkelig virkelyst skapte resultater som man nesten ikke kan overskue", avsluttet Kruken om Sophus Bugge.

VIRTUELL RUNDTUR I SOPHUS BUGGES BARNDOMSHJEM

På plantegningene under er det lagt inn klikkbare lenker til fotografier fra Kirkestredet 6. Klikk på pilene så kommer interiørfotografiet opp. Pilen viser motivet i forhold til romplanen som er hentet fra Larvik kommunes arkiv. Begge tegningene har mangler i forhold til dagens situasjon, men er i hovedsak riktige. Tre av pilene er foreløpig uten linker da vi mangler fotografier. Klikker du på de rød sirklene får du opp snittegning av profiler. Bildene vises som popups.Husk å skru av popupblokkerer i nettleseren.

Vi begynner med annen etasje som er svært godt bevart slik etasjen så ut henholdsvis i tiden det var pikeskole her på 1900-tallet og godt bevart slik etasjen så ut i Sophus Bugges barndom fra 1833 til rundt 1850. Første etasje ser svært moderne ut, men det er utenpå. Bak kommunale innplatinger skjuler det seg nok mye kulturhistorie. I kjelleren ligger det dører som kan ha hørt hjemme her. Gamle planløsninger ser i hovedsak ut til å være på plass - både i første og annen etasje. Kjelleren er veldig godt bevart - bare delt opp ytterligere med yngre bordvegger. Klikk på pilene - og god tur!